Tenk på de millioner av valg som vi har gjort siden vi omvendte oss. De som bevisst og konstant har valgt å fornekte sin egenvilje mange ganger hver dag, og gjort Guds vilje, har blitt åndelige. På den anden side har de som først og fremst har gledet seg over syndenes forlatelse, og derfor har valgt å leve seg selv mesteparten av tiden, forblitt kjødelige. Hvert menneskes valg har avgjort hva han har blitt.
«For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg.» Joh. 6, 38.
Her sier Jesus klart hva han kom til jorden for å gjøre. Og i én setning har vi beskrivelsen av hvordan Jesus levde hver eneste dag i hele sitt jordiske liv.
De tretti årene av Jesu liv i Nasaret er referert som skjulte år. Men her åpenbarer Jesus hva han gjorde hver eneste dag i disse tretti årene: Han fornektet sin egen vilje og gjorde Faderens vilje.
Når Jesus var fra evighet av hos sin Far i himmelen, trengte han aldri å fornekte sin egen vilje, for hans vilje var den samme som hans fars vilje. Men da han kom til jorden fikk han vårt kjød – det kjødet som hadde en egenvilje som var fullstendig motsatt Faderens vilje på hvert eneste punkt. Den eneste måten Jesus kunne gjøre Faderens vilje, var ved hele tiden å fornekte sin egen vilje. Dette var det kors Jesus bar gjennom sitt jordiske liv – korsfestelsen av sin egenvilje – og som han nå ber oss om å bære hver dag, hvis vi vil følge ham.
Det var den konstante fornektelsen av sin egen vilje som gjorde Jesus til en åndelig mann. Og det er fornektelsen av vår egenvilje som vil gjøre oss åndelige.
Vi tar bestemmelser hver dag angående forskjellige ting. Vi tar avgjørelser i forbindelse med pengeforbruk eller med vår fritid, hvordan vi snakker til eller om noen, eller hvordan vi skriver et spesielt brev eller hvordan vi reagerer på andres oppførsel eller hvor mye tid vi bruker til å lese Guds Ord eller til å be eller til å tjene i menigheten osv. Vi reagerer på ord og handlinger og oppførsel til folk rundt oss fra morgen til kveld. Vi er kanskje ikke klar over det, men vi gjør minst hundre bestemmelser hver dag. I hver av disse bestemmelsene avgjør vi enten om vi vil behage oss selv eller om vi vil behage Gud.
Mye av vår handlemåte er ikke et resultat av bevisste valg, men selv da behager vi enten oss selv eller vi herliggjør Gud. Våre ubevisste handlinger er bestemt ut fra hvordan vi har gjort våre bevisste valg. Til slutt er det summen av disse valgene som avgjør om vi er blitt åndelige eller kjødelige.
Tenk på de millioner av valg som vi har gjort siden vi omvendte oss. De som bevisst og konstant har valgt å fornekte sin egenvilje mange ganger hver dag, og gjort Guds vilje, har blitt åndelige. På den anden side har de som først og fremst har gledet seg over syndenes forlatelse, og derfor har valgt å leve seg selv mesteparten av tiden, forblitt kjødelige. Hvert menneskes valg har avgjort hva han har blitt.
Du er i dag så ydmyk, hellig og full av kjærlighet som du selv har valgt å bli ved de tusener av avgjørelser du har tatt hver dag i de forskjellige situasjoner i de årene som har gått. Åndelighet er ikke noe som kommer gjennom et møte med Gud. Det er et resultat av selvfornektelse og å alltid gjøre Guds vilje dag etter dag, uke etter uke og år etter år.
Tenk på den åndelige tilstanden til to brødre (begge ble omvendt samme dag), ti år etter deres omvendelse. En er nå en moden broder med åndelig sans som Gud kan overlate mye ansvar til i menigheten. Den andre er fremdeles et barn uten sans som alltid trenger å bli nært og styrket av andre.
Hva er det som har gjort denne store forskjellen mellom disse to?
Svaret er: De små valg som de tok hver dag i de ti årene av deres kristne liv.
Fortsetter de på den samme måten i de neste ti år, vil forskjellen mellom dem være enda mere synlig. I evigheten vil gradsforskjellen i herlighet være som forskjellen på en 2000 og en 5 watt pære.
«En stjerne skiller seg fra en annen i herlighet» (1. Kor. 15. 41).
Se for deg en situasjon hvor du er på besøk i et hjem og du er fristet til å si noe om en spesiell bror (som du ikke liker) som ikke er til stede. Hva gjør du? Gir du etter for fristelsen og baktaler, eller vil du fornekte deg selv og holde munn? Ingen blir noen gang slått av Gud med spedalskhet eller kreft fordi de har snakket ondt om andre. Nei. Derfor er det mange som tror at slike synder ikke vil ødelegge livene deres. Derfor er det mange brødre og søstre som først i evigheten vil bli klar over at hver gang de levde seg selv, ødela de litt mer av seg selv. Da vil de angre på den måten de kastet bort livet.
Jesus var også fristet i lignende situasjoner i sine tredve år i Nasaret. Det er skrevet om disse skjulte årene at han aldri noen gang behaget seg selv. Han fornektet alltid sin egen vilje. Han behaget alltid sin far. Det er mange forskjellige områder i våre liv hvor vi kan leve oss selv. F. eks. på området med mat. Når du ikke er sulten kan du velge å bruke penger til å kjøpe noe snacks å spise. Det er ikke noe galt eller syndig i det, men det vitner om en spesiell måte å leve på . Fordi du har penger kjøper du det du har lyst på, uansett om du trenger det eller ikke. Du gjør det du har lyst til. Hvis du har lyst til å kjøpe noe, så kjøper du det. Hvis du har lyst til å gå et sted, så går du dit. Hvis du har lyst til å sove lenge om morgenen, sover du lenge. Hva blir sluttresultatet på et slikt liv, selv om du går regelmessig på møtene og leser i Bibelen hver dag?
Du mister kanskje ikke frelsen, men du vil ganske sikkert kaste bort det livet som Gud gav deg til å leve for ham. En annen bror tar det annerledes. Han bestemmer seg for å disiplinere kroppen. Når han ikke er sulten, bestemmer han seg for å ikke spise noe unødvendig. Han bestemmer seg for å aldri kjøpe noe unødvendig til seg selv. Han bestemmer seg for å stå opp 15 minutter tidligere hver dag for å tilbringe tid med Gud. Når noen snakker til ham i en sint tone, bestemmer han seg for å svare vennlig. Han velger alltid å bli i kjærlighet og godhet. Han velger å ikke lese de nyhetene i avisen som vil stimulere lystene. I enhver situasjon bestemmer han seg for å ydmyke seg selv og ikke rettferdiggjøre seg. Han velger å gi opp det vennskapet som har en dårlig innflytelse på ham Ved alltid å fornekte seg selv (det som behaget ham), ble han sterk i sin vilje til å behage Gud alene.
Hva tapte han på å ikke kjøpe noe unødvendig eller ved å stå opp 15 minutter tidligere eller ved å gi opp sin stolthet og be om tilgivelse? Ingenting. Men tenk på hva han har oppnådd!
En mann som på denne måten alltid er trofast i de små ting vil i løpet av noen år bli en som Gud kan stole på. Ikke p.g.a. bibelkunnskapen han har, men fordi han har vært trofast i alle valgene om ikke å leve seg selv, men å behage Gud.
Ikke vær en mann eller kvinne med svak vilje! Øv deg til å behage Gud til enhver tid. Modne kristne er de som ved bruken (gjennom å øve opp deres vilje den rette veien gjennom mange år) har fått sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt (Hebr. 5, 14).
Tenk på en situasjon: To tykke mennesker går til legen for å få slanket seg. Legen gir dem øvelser for de neste 12 måneder. Den ene disiplinerer seg selv og gjør øvelsene hver dag. Han går ned i vekt og blir sterk. Den andre gjør øvelsene de første dagene og så slakker han av og til slutt gir han opp hele greia. Han blir tykkere og tykkere ved sin udisiplinerte måte og til slutt dør han for tidlig. Dette er en illustrasjon på hvordan vi kan gjøre vår vilje sterk ved å gjøre Guds vilje eller la den være slapp og svak så Satan kan nyttiggjøre seg den.
Jeg husker jeg leste en gang om en ung Herrens tjener som følte at han hadde sett for mye på TV (selv om det bare hadde vært «pene programmer») og som ikke bare bestemte seg for å selge den, men også å bruke den tiden han før hadde sett på TV til å be. Som ett direkte resultat av dette lille valget han tok og ved at han holdt fast ved det, har Gud gitt han en tjeneste som velsigner tusener.
De som ikke ser noe galt i å se på «pene programmer» på TV, finner at Gud ikke overlater dem mye, for Gud lønner de som ivrig søker han og det er ikke noe partiskhet i han.
Du er hva du er i dag på grunn av de mange, mange små valg du har tatt i forbindelse med å fornekte deg selv eller leve deg selv på områder angående mat, penger, søvn, lesestoff osv.
Tiden går fort. De som er 40 år nå og har brukt mesteparten av livet på seg selv kan ikke forvente å få gjort mye for Gud nå, fordi de har kastet bort de beste årene av sitt liv. De årene av ditt liv er gått for alltid. Selv den allmektige Gud kan ikke gi deg dem tilbake. Men hvis du vender om nå kan du bli i stand til å gjøre noe nyttig for Gud med den andre halvdelen av livet ditt.
Men jeg ønsker først og fremst å henvende meg til dere som er i tenårene og i begynnelsen av 20-årene. La meg fortelle deg at Gud ønsker å velsigne deg på en slik måte at du kan bli en velsignelse for andre. Han ønsker å overlate en viktig tjeneste i menigheten til deg når du har blitt 30-40 år. Men vil han finne deg trofast i de neste 10 årene av ditt liv, slik at han kan få gjort sin vilje med ditt liv?
Hvis du velger å være trofast fra nå av, vil du ikke ha noe å angre på i evigheten selv om du har feilet inntil nå. Ta derfor livet alvorlig. Tenk på hvordan Jesus levde i sitt kjøds dager i Nasaret og følg hans eksempel. Si til deg selv: «Jeg har blitt født til denne jorden for å fornekte min egen vilje og for å gjøre min himmelske Fars vilje.»
Tror du djevelen vil tillate deg å ta det så alvorlig? Nei. Han vil fortelle deg at du har nok av tid. Han vil fortelle deg at et slikt liv i selvfornektelse vil bli et strev. Han vil fortelle deg at det er det samme for Gud om du nyter livet litt eller gjør som du har lyst til både her og der. Han vil fortelle deg at du må ta det rolig osv., osv. Hvorfor? Fordi han ønsker at du skal drive målløs omkring i de neste 20 årene og våkne opp når det er for sent. Ungdom, la deg ikke bli dåret av Satan! Gud har gitt deg bare ett liv og tiden går fort. Ikke sløs det bort.
Du vil finne nok troende rundt deg (selv blant de som har forstått den nye og levende vei) som ikke har interesse av et slikt disiplinert, helhjertet liv. Ikke døm dem. Ikke vær en fariseer og spott dem. Pass på dine egne saker og ikke bland deg bort i deres ting. Tro det beste om dem og la dem være i fred. Men samtidig må du ikke følge deres eksempel! Vær annerledes! La Jesus alene være ditt eksempel. Du har et kall i livet som du ikke har råd til å miste uansett hva du ellers måtte miste her på jorda. Tenk ofte på den dagen da du må gjøre regnskap for Kristi domstol..
Glem alle feil du har gjort i livet. Omvend deg radikalt fra dine synder og bli heretter helhjertet. Gud tilgir deg og utsletter alt som har vært. Vær ikke nedfor på grunn av alle dine feil ellers vil du bli en som driver rundt i framtiden også. Men minnene om din feil vil hjelpe deg til å bli klar over at hva du er i dag, er du kun ved Guds nåde. Den vil også sette deg i stand til alltid å holde ditt ansikt i støvet for Gud.
Bestem deg for å bli en trofast Guds mann eller kvinne.
Den som har øre, la han høre.