Det skjulte liv gir rikdom!

Når vi ser så mange fattige kristne rundt oss, forstår vi at de ikke har vært trofast i det skjulte.

(Referat av tale av Zac Poonen holdt på Sola 17. juli 2002. Referent Odd Myrland.)

De første tre versene i Heb 12 er en konklusjon på kap. 11, om de store Guds menn som levde ved tro. Mange kristne leser om de store ting som Josva og Moses gjorde: Stanse solen [Josva 10:12-14] eller splitte sjøen i to [2Mos 14:21], og man kan ønske at man kunne gjøre noe lignende selv også. Vi leser om andre kraftige gjerninger: Lukket løvens gap [Dom 14:6, 1Sam 17:35, Dan 6:23], drev hele hærer på flukt ved tro.

Heb 11:40: «For Gud hadde forut utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.» Vi har fått noe bedre enn å stanse solens gang eller lukke løvens gap, dele Rødehavet, noe bedre enn at Jerikos murer faller.
Hva er det som er bedre? Det handler Heb 12:1-3 om. Det er bedre enn alt som er listet i kap. 11. Veldig få kristne har sett det. Men når du har funnet dette som det bedre, har du funnet hemmeligheten ved kristendommen.

I kap. 11 står det at Enok, Moses og andre helter i den gamle pakt gjorde forskjellige storverk ved tro. Den siste er Jesus, som også gjorde det ved tro. Hva gjorde Jesus ved tro? Det trenger vi å se. Heb 12:2: «med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.»

Det er ikke Moses eller Josva som er opphavsmannen for min tro. Dette var noe bedre: Det var å utholde korset og ikke akte vanæren. V. 1: «Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss». Heltene i kapittel 11 er bare vitner. Vi deltar i selve løpet. Det blir som deltakere og tilskuere ved olympiaden. Det står ikke at han gledet seg over korset, men han utholdt korset. Vi utholder korset for den glede som venter oss.

Det er utholdenheten gjennom år som krever tålmodighet.

V. 1: Vi må løpe med utholdenhet, leste vi. Dette er noe av det vanskeligste i kristenlivet. Å bære korset for en dag, er lett, eller for en uke. Men år etter år etter år, og særlig når det skal skje i det skjulte. Når mange ser på og klapper, da er det forholdsvis lett å bære korset. Men når du dør i det skjulte, og du er trofast og ikke forteller noen hva du går gjennom, det er å følge Jesus i tro!

Det er veldig få mennesker som er trofaste her. Derfor kan ikke Gud lønne dem. For Bibelen sier: Gud som ser i det skjulte, vil lønne deg i det åpenbare. Gjennom 30 år levde Jesus uten å fortelle noen om det han gjorde. Han fortalte aldri om det. Hver dag bar han korset og gjorde en mengde ting: Hjemme, på verkstedet, i byen – det fortalte han aldri til noen. Det er en så bemerkelsesverdig trofasthet som jeg nesten ikke har sett noe av hos noen på jorden.

Hvis vi lider, liker vi å fortelle om det. Så synes folk synd på oss, og så blir korset litt lettere. Jesus gjorde aldri det.

Det finnes fire evangelier i Bibelen, ca. 100 sider, 99 % er om Jesu ytre liv.
Joh 21:25: «Men det er også mye annet som Jesus har gjort. Skulle det skrives ned, hver ting for seg, da mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøker som da måtte skrives.» Hvor mange bøker kan det være på jorden? Tenk at Jesus gjorde så mye! Hva slags gjerninger var det? Han ville ikke fortelle noen om det. Det som ikke er skrevet, er hundrevis av bøker. Så mange lidelser, så mye som han ikke fortalte noen.

Hva betyr det å følge Jesus? Hvis hundre sider blir skrevet om vårt offentlige liv, må det være hundrevis av sider om vårt skjulte liv. Det må være mye mer i det skjulte enn det livet folk kan se. Det er det Gud ser. Når han ser i det skjulte, lønner han i det åpenbare.

Mange ønsker å bli lønnet i det åpenbare, men de ønsker ikke å lide i det skjulte. Vi må se at Jesu offentlige tjeneste kom ut av 30 års skjult liv, som bare var mellom ham og Gud.

Vi kan gå på møter, lese bøker, ha mye kunnskap (til og med om korsets vei), lytte til mange illustrasjoner og forklaringer så vi kan beskrive alle detaljer om det. Men fremdeles kan Gud ikke lønne oss i et åpenbare. Vi trenger tålmodighet og utholdenhet. For når vi lider i det skjulte, kan vi tenke: Hva tjener dette til?

Jak 5:7: «Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn.» Jakob tar eksempel med bonden som har lagt frø under bakken som ingen kan se. Går vi langs åkeren, ser vi ingenting. Men bonden vanner det gjennom uker, kanskje måneder. Og så en dag ser du at alt kommer opp i det åpenbare. Hele åkeren er full av vekst. Da ser bonden at det var verd å gjøre det skjulte arbeidet. Så kan han bli en rik mann.

Vil du bli åndelig rik, må du være tålmodig med å bære korset i det skjulte. V. 8-9: «Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær! 9 Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren.» Å klage på andre er en annen måte å ødelegge Guds arbeid på. Det gjelder også dem som «korsfester» oss, slik de «korsfestet» Jesus de 30 første år i Nasaret. Han hadde ingen klage mot noen av dem som la korset på ham.

Det står at han hadde fire kjødelige brødre som ikke trodde på ham [Joh 7:5]. De må ha laget prøvelser på ham på mange måter. Han hadde to søstre, de må også ha vært en prøvelse. Men gjennom 30 år hadde han ingen klage på sine fire brødre og to søstre. Tenk å være 30 år i en menighet uten å ha noen klage mot noen andre i den menigheten! Det står: La oss se hen til Jesus og løpet dette løpet med utholdenhet. Har noen skadet deg? La dommen være hos Gud, Gud er dommeren. V. 9: «Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren.» Gud tar ansvar for det. Du trenger ikke klage.

Paulus skriver: Aleksander koppersmeden gjorde meg mye ondt. Gud vil gjengjelde ham det [2Tim 4:14]. Paulus overlot det til Gud. Det er tro. Tro er å tro at dommeren står ved døren. Det står: Døm ikke.

Jak 5:10: «Mine brødre! Ta profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide ondt og være tålmodige.» Hver profet gikk gjennom lidelse. Det var slik de ble profeter. Ingen profet var populær. Hver profet ble anklaget og gikk gjennom lidelse, gjennom hele Israels historie. De er våre forbilder.

V. 11: «Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgang Herren gav. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig.» Da Job gikk gjennom dette, visste han ikke hva som skulle skje ham. Han hadde ingen Bibel, ikke Den Hellige Ånd, ikke noe samfunn, ingen stevner og ingen møter. Men Gud hadde øye for Job og hadde en plan.

Den samme Gud er full av medlidenhet også mot oss. Samme hva vi går gjennom, kan vi holde ut i stillhet og tålmodighet, uten klage. Det er Guds måte å gjøre oss rike på.

Salme 66:8-9: «Dere folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høy røst! 9 Han er den som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle.» Gud lar ikke våre føtter vakle. Han holder oss i live. Han tillater oss ikke å falle ned i åndelig død. Vers 9 er et herlig vers, hvis det kan bli en virkelighet i vårt liv.
Vers 10 viser hvordan han gjorde det: «For du prøvde oss, Gud. Du renset oss, likesom de renser sølv.»

Vers 11: «Du førte oss inn i et garn, du la en tung bør på våre hofter.» Vi mister vår bevegelsesfrihet.

Vers 12: «Du lot mennesker fare fram over vårt hode, vi måtte gå gjennom ild og vann. Men du førte oss ut og gav oss overflod.» De vil knuse oss og ydmyke oss. Men så fører han oss ut og gir oss overflod.

Hvis du ønsker et liv hvor du ikke blir åndelig død, må du tillate Gud å gjøre dette med deg. Du må tillate Gud å fange deg i et garn så du mister din frihet. Gud vil stanse deg så du ikke sier det du kunne ha lyst til å si. Han tillater noen å undertrykke deg. Han sender deg mellom ild og iskaldt vann. Men så blir du en åndelig rik person.

I gamle dager i India var det mange rike konger. De eide hele stater og alt gull og sølv der. På deres geburtsdager red de på en elefant gjennom gatene, og kastet gullmynter til folket. Ingen kan gjøre det i dag. De var enormt rike. Det er også vårt kall! Gud vil gjøre oss så rike åndelig at vi kan kaste åndelige gullmynter overalt hvor vi går.

Paulus var slik: Han var fattig, men gjorde mange rike [2Kor 6:10]. Hvorfor? Han gikk gjennom så mye lidelse. De slo ham, anklaget ham og fikk ham til å lide på mange måter. Han godtok det, uten å klage. Han overlot til Gud å dømme dem.

Gud har sett at det bare er en måte vi kan få del i hans natur på: Den menneskelige naturen må bli knust. De som lar Gud gjøre det, blir rike. Men Gud tvinger ingen. Hvis du unndrar deg knusningen og går en annen vei, eller søker sympati hos andre, da kan du slippe unna korset. Men du blir ikke rik. Du får ingen gullmynter å kaste til andre. Du blir en fattig bror og søster resten av livet. Valget er vårt.

Hvis det var en mann som ikke skulle ha behov for å bli knust som menneske, var det Jesus. Det var ingen synd i ham fra hode til tå, han var absolutt ren. Men han påtok seg vår menneskelige natur.

Jes 53:10: «Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang ved hans hånd.»

Hvis Jesus måtte gå den veien, er det da noen annen vei for oss? Bibelen taler om oppstandelseskraften [Fil 3:10]. Men det blir ingen oppstandelse uten korset og døden. Mange søker kraften uten korset. Du kan se på deres liv: Det er ikke noen kraft.

Tenk på kraft til å seire over vantro og motløshet. I begynnelsen av mitt kristenliv ble jeg mange ganger motløs. Men nå er motløsheten borte, Gud har gjort et verk i meg. Nå forstår jeg hva det betyr å være alltid glad: Morgen, middag, kveld, natt, midt på natten, 7 dager i uken, 365 dager i året. Det er betydningen av alltid. Det er Guds vilje for hver eneste en av oss. Aldri motløs, aldri klager mot noen andre, alltid glede. Slik var det med Jesus: For den glede som ventet ham, led han tålmodig korset [Heb 12:2].

Det er en nær forbindelse mellom glede og korsets vei. Derfor er det så lite glede blant kristne. Du må ta opp ditt kors i det skjulte, hver dag. «Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.» [2Kor 4:10] Men hvis du har klage mot noen, og ikke overlater til Gud å dømme, da har du ikke glede. De som dømmer andre har ikke glede i sitt liv. Hvis du er uten glede, har du klager mot andre. Du kan ha rett i det du sier, men det tar gleden i ditt liv. Vi må se på Jesus, som ikke hadde noen klager. Han utholdt korset. Dag etter dag etter dag.

Jakob taler mye om tålmodighet og om fullkommenhet. Jak 1:2-3: «Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. 3 For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet.» Prøven er: Tror du at det var Gud som tillot at han skaper problemer, eller tror du det var mannen selv? Har du tro, tror du at Gud tillot det. Da kan du ikke kjempe, for det er mot Gud. Det gjør en stor forskjell. Hvorfor tok Peter ut sverdet i Getsemane? Han hadde ikke tro. Han trodde at Judas Iskariot stod bak. Jesus sa: Stikk sverdet i sliren. Det er min far som har gitt meg kalken [Joh 18:11]. Jesus var den eneste der med tro. Når du følger Jesus, ser du ikke Judas eller noen andre, men Gud.

Når hjertet er rent, ser du Gud [Matt 5:8]. Da har du ingen klager, det er Gud overalt. Det er lett å tåle og holde ut når du ser Gud. Når du ser mennesker, er det vanskelig å ta opp korset. Når vi går den veien, går det slik vi leser i Jak 1:4: «Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe.»

Vi skal bli vise, som det står i vers 5: «Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.» Når vi er fullkommen og ikke stå tilbake i noe, mangler vi ikke visdom. Vi er fulle av visdom i hver situasjon for vår egen del og til å kunne hjelpe andre. Det er den veien Jesus sier står åpen for oss.

Det er lett å bruke vårt liv til å ha en forståelse av dette uten å gå denne veien. Vi hører om det på møter og finner nye måter å illustrere det på. Men visdom får vi ikke på møter, der får vi bare kunnskap. Visdom kommer i prøven, når vi ikke klager, men ser Gud og takker ham. Da får vi mer visdom. Så får vi en prøve til, og så litt mer visdom.

Og så sier han: Gled dere i prøvelsene, for dere får mer visdom. Ingen vet om det. Da gjør Gud oss så rike at vi får gullmynter å kaste ut. Når vi ser så mange fattige kristne rundt oss, forstår vi at de ikke har vært trofast i det skjulte. I så mange ekteskap klager de. De er fattige, ikke rike. Vi må be om å få åpnet våre øyne for å se hvordan Jesus levde i sine første 30 år.