To åpenbaringer alle trenger

Vi trenger alle to åpenbaringer: Det er at Kristus kom i kjød og at vi alle har det samme kjød.

Vi taler oftest til troende og ofte om det å ta opp korset, og mange slike ting. Men det er stor sannsynlighet for at det er mange i våre menigheter som ikke har fått en god grunnvoll å bygge livet sitt på og som heller ikke er født på ny.

Det er mange troende som ikke har forsikringen i hjertet om at de er akseptert av Gud. Det må ikke være tvil om det.. Hvis ikke grunnvollen har blitt lagt ordentlig, vil det være som å kjøre med håndbrekket på og vi vil ikke være i stand til å gjøre noe særlig framgang. Det er kolossalt viktig å ha rett grunnvoll.

Hovedsakelig finnes det to typer syndere, slik som de religiøse fariseerne som gjorde mye godt og ikke gjorde grov synd, og syndere lik kvinnen som var grepet i hor. Faren for den første gruppen er at de ikke ser på seg selv som syndere. Derfor er det veldig vanskelig for folk som har vokst opp i gudfryktige hjem å komme angrende til Gud.

I menigheten kan det være begge disse synderne. Jesus sa til fariseerne at tollere og prostituerte (eng. overs.) vil komme før inn i himlenes rike enn fariseerne, fordi slike mennesker vet så vel om sin synd og vil finne det lettere å angre (Matt. 21. 31).

Religiøse syndere har kunnskapen om loven og tror at de kan lære andre (Rom. 2. 17-20). Men Gud vil ikke dømme folk på hin dag basert på den kunnskapen de har, men på det skjulte i hjertet (v. 16). Disse menneskene dømmer andre og er ikke klar over at de selv er skyldig i den samme synd, dog i andre former. De stjeler ikke penger, men de stjeler kanskje andres tid ved å holde kjedelige taler med unyttig prat, etc. (v. 21). Du som sier at en ikke skal stjele, stjeler du? Du driver ikke hor, men kanskje gjør du det med øynene (v. 22, Matt. 5. 27-28).

Guds navn vanæres blant hedningene, ikke på grunn av åpenbare syndere, men av religiøse mennesker som gir seg ut for å være kristne. Det er nok mange religiøse syndere blant de som er blitt bevart gjennom gudfryktige foreldre og som derfor tror at de er mye bedre enn det de er. Men Guds lys kan virke slik at ting du ikke visste var synd, vil bli klart for deg. Hvis vi påberoper oss å være bedre enn vi er, vil det bli en veldig dom over oss. Da lyver vi jo. Vi kan mene at vår religion er bedre enn andres, men produserer den et bedre liv? Du trenger ikke myrde, stjele osv., men du trenger å erkjenne at du IKKE er noe bedre enn andre. Er du bedre enn morderen og tyven? Hvis du kan svare nei, nei ikke i det hele tatt!! Da er du på rett vei.

Mye av tjeneste er hindret fordi man tror at man er bedre enn andre.
Åndelig stolthet som ser ned på andre er verre enn hor og mord. Horkarer og mordere har ikke vanskelig for å se på seg selv som syndere. Men en stolt person som forakter eller ser ned på andre kan innbille seg at han er veldig åndelig.

Vi trenger to åpenbaringer: Det er Kristus åpenbart i kjød og at vi alle har det samme kjød.

På samme måte som faren til den bortkomne sønnen elsket han like mye som han elsket den eldste sønnen, og ønsket at de begge kunne komme inn i huset, slik elsker Gud alle syndere. Men de åpenbare synderne kommer lettere inn, får en god grunnvoll og blir mer nyttig for Herren fordi de har en dypere anger. Men det betyr ikke at vi skal synde mye for å komme til sann anger. Det vi trenger er mye lys. Evangeliet har kraft i seg til å frelse både de religiøse jødene og hedningene (Rom. 1, 16). Evangeliet er ikke bare et budskap, men det er en kraft.

I Rom. 1, 18-32 står det om den dårlige utviklingen hos syndere. Alt begynner med mangel på takknemlighet til Gud (v. 21). Menn er ikke takknemlige for konene sine og barna er ikke takknemlige for foreldrene sine. Troende tar det som en selvfølge at Guds ord blir forkynt dem (1. Tim. 5, 17). Mange tenker ikke på at utakknemlighet er synd. Er du takknemlig for kona de som lager mat til deg? Det er vanskelig å finne takknemlighet hos menneskene. Vi er noen så totalt selviske skapninger som tar alt som en selvfølge. Utakknemlighet er en av de vanligste syndene. Man kan klage over at kona ikke er så huslig og ryddig som en kunne ønske, men hva om en selv er stolt? Åndelig stolthet er verre enn å ikke holde huset i orden.

Løsningen for religiøse syndere er ikke å begynne å gjøre grove synder slik at de kan angre (Rom 3. 8). Det de trenger er skikkelig lys over at de ikke er det grann bedre enn de åpenbare synderne. Vi skulle aldri forakte eller se ned på andre mennesker, fordi vi har det samme kjødet. Hver gang vi dømmer andre er det fordi vi tror at vårt kjød er noe bedre enn deres. Det er på grunn av forakt eller at en ser ned på andre at mange troende ikke får en åndelig vekst. La oss eksaminere oss selv. Vil vi bli åndelig så må vi gå gjennom disse versene i Rom. 3. Tro at de versene en sant på oss. Dette er grunnlaget for en god grunnvoll. Alle har vi syndet og vi er syndere.

Den som er tilgitt mye elsker mye. Hvis vi elsker penger tror vi ikke at vi er tilgitt mye. En kan ikke elske penger og Gud samtidig. Tenk at to fanger satt i fengsel. Den ene var dødsdømt og den andre skulle snart bli løslatt. Da kom det en beskjed om at alle fanger skulle løslates. Hvem ble mest glad? Han som skulle bli drept jublet jo, mens han andre skulle snart bli løslatt allikevel. Vår kjærlighet til synden står i forhold til hvor mye vi er tilgitt. Vi må elske han så høyt at vi ikke har noen ambisjoner om noe annet her i verden.

De som er stolte av sin familiebakgrunn, fellesskap, oppvekst og bibelkunnskap har ikke sett at de ikke er noe bedre enn andre (v. 9). Vi må akseptere sannheten i Guds ord om at det ikke er én rettferdig, ikke én som har forståelse, ingen som søker Gud, ingen som gjør godt – ikke en eneste én (v. 12-12). Alle har fart vill, alle er unyttige og har gift og svik på sine lepper. Alle er raske til å utøse blod, freds vei kjenner de ikke og det er ikke gudsfrykt for deres øyne (v. 12-18). Det er ingen av oss som har søkt Gud. Det er Gud som har søkt oss.

Gud brakte Paulus, som var den ypperste blant fariseere, dit hen at han så at han var den verste av alle syndere (Efes. 3, 8; 1. Tim. 1,15). Han hadde forstått at det bare var Guds nåde som hadde gjort han annerledes. Hvis vi ikke ser at vår grunnvoll var gal, vil vi få problemer en eller annen gang. Det er bare når det går opp for oss at VI ALLE har syndet at vi kan bli rettferdiggjort som en gave fra Gud (Rom. 3. 23-24).

Hvorfor fryder en seg ikke over rettferdiggjørelsen? Jo, fordi man ikke har sett på seg selv som den største av alle syndere. Hvis en ikke gleder seg over det, er det fordi en ikke har gått gjennom Rom. 3. Og Gud er sanndru og hvert menneske en løgner. Vi kan ta et eksempel fra skolen. På eksamen fikk alle elevene flotte karakterer utenom meg. Jeg strøk. Så kommer læreren og sier at han vil være grei og gi alle toppkarakter. Hvem vil da juble? De som hadde god karakter fra før vil kanskje bli sure for at alle fikk like gode karakterer. Men jeg vil hoppe i taket av glede.

Jesus døde for meg for at jeg skulle få toppkarakter. Jeg fortjente det ikke, for jeg hadde bare feil på eksamen. Men jeg er blitt rettferdiggjort. Hvilken fantastisk gave! Når tolleren sammenlignet seg med de andre tenkte han at de var «ok» og det bare var han som var en synder. I motsetning til fariseeren som sammenlignet seg med de andre og tenkte at det bare var han som var «ok» og alle de andre var syndere. Det er hovedbudskapet i lignelsen om fariseeren og tolleren. En er kanskje ikke som fariseeren, men tenker at alle de andre er syndere like som en selv. Da har en ikke kommet dypt nok ned, men trenger å gå enda dypere ned og erkjenne at JEG er synderen v. 12. Han gikk rettferdiggjort bort. Han fortjente ingen ting, men ble erklært 100 % rettferdig.

Tenk at to stykker skriver på PC. Den ene strever med å få høyre marg til å bli like jevn som venstre uten å lykkes helt. Den andre skriver og skriver uten å tenke på margen. Så kommer læreren og forteller at han ikke trenger å streve slik med margen og viser dem at man ved et par tastetrykk blir høyre margen like rett som venstre. Han som hadde strevd hardt fikk ikke noe mer lønn enn den andre. Begge ble rettferdiggjort[justified på engelsk, uttrykk for rett høyremarg]. Absolutt hellig, ikledd Kristi rettferdighet.

Men når vi ser Guds kjærlighets i dette, som rekker ned til syndere som oss, er vi glade for å gi opp alt for å følge han (2. Kor. 5. 14-15). Han rettferdiggjør oss eller erklærer oss rettferdige som en gave (Rom. 3. 24).

Problemet med arbeiderne som hadde arbeidet 12 timer i vingården, var de hadde vanskelig for å godta at de ble regnet likt med de som hadde arbeidet der bare en time (Matt. 20. 12).

Fariseeren takket Gud for at han ikke var som syndere og tollere (Luk. 18, 11).Men de som er rettferdiggjort er de som ikke tør å løfte sitt ansikt mot himmelen med deres egne fortjeneste, men roper til Gud om at han må være barmhjertig mot dem, den største av alle syndere (v. 13-14).

Kongen som inviterte til bryllup ga beskjed om at alle skulle ta på seg bryllupsklærne som han ga dem. En jublet fordi hans egne klær var så skitne og fillete og bryllupsklærne han fikk dekket over hans egne. Bryllupsgjesten som syntes at hans egen kledning var bra nok var kastet ut. Han syntes kanskje det var dumt at han som hadde så fine klær ikke fikk vist dem fram (Matt. 22. 11-13). Men de som ser at de ville vært nakne hvis de ikke hadde blitt ikledd Kristi rettferdighet, de vil ha en god grunnvoll å bygge sitt kristne liv på.

Rettferdiggjørelse er en fantastisk ting. Jesus døde for oss og vi får tilgivelsen gratis. I ett nu kan vi bli rettferdiggjort, men vi trenger å ta den imot og å ydmyke oss selv. Når jeg er ikledd Kristi rettferdighet står jeg der hellig som han er hellig. Dette er basisen i frelsen som vi kan bygge videre på. Dette vil gjøre en enorm forskjell i livene våre. Da vil en få salvelse og en ydmykhet i livet sitt. Det vil bli umulig å se ned på andre. Da betyr det ikke noe for oss hvilken type andre mennesker er, om de er intelligente eller ikke osv. Er jeg bedre enn dem? Nei, ikke i det hele tatt. Nei, og atter nei. Jeg er den største av alle syndere. Og det er ikke bare noe vi sier, men vi vet at det er sant. Må Gud åpne våre øyne så vi får del i rettferdiggjørelse som er grunnlaget for frelse og helliggjørelse.

Referert fra tale under stevne i India, mai 2000.