Hvorfor blir millioner av kristne bedratt av falske profeter og falske ”vekkelser”? Hvorfor faller så mange forkynnere som offer for umoral og pengekjærhet?

Jesus og apostlene advarte igjen og igjen om at de siste dager skulle preges av omfattende bedrag og en mengde av falske profeter (Matt.24,3-5;11,24;1.Tim.4,1) – og vi har sett mye av dette i de siste tiårene.

Hvorfor blir millioner av kristne bedratt av falske profeter og disse falske ”vekkelser”? Og hvorfor faller så mange forkynnere som offer for umoral og pengekjærhet?

Her er det jeg ser som de viktigste årsaker:

1. De fleste kristne i dag er ikke klar over hva Det nye testamentet lærer, fordi de ikke har lest det grundig. Derfor følger de læren til lederne sine og ikke undervisningen i Det nye testamentet.

2. Mirakler (overnaturlige gaver) har blitt mer viktig for dem enn deres karakter (et overnaturlig liv).

3. Materiell rikdom har blitt mer viktig for dem enn åndelig rikdom.

4. De er ikke i stand til å skille mellom sjeliske påfunn eller psykologisk manipulasjon, og den edle berøring av den Hellige Ånd. Grunnen er igjen at man ignorerer Det nye testamentet.

5. De er ikke i stand til å skille mellom psykosomatisk helbredelse (helbredelse som kommer av å ha en rett holdning og innstilling) og overnaturlig helbredelse i Jesu navn.

6. Følelsesmessig begeistring og underlige fysiske manifestasjoner har blitt viktigere for dem enn den indre gleden i Herren.

7. For lederne har deres tjeneste overfor menneskene blitt viktigere enn deres indre vandring med Gud.

8. Anerkjennelse fra mennesker er blitt viktigere for disse lederne enn anerkjennelse fra Gud.

9. Antallet mennesker som kommer til møtene har blitt viktigere for disse lederne enn om møtedeltakerne er totalt overgitt til Kristus.

10. Det å bygge deres personlige kongedømme og finansielle imperium har blitt viktigere for disse lederne enn å bygge en lokal menighet og gjøre dem selv til tjenere for en lokal menighet (Jer.6,13).

Alt dette er stikk i strid med hva Jesus lærte. Det motsatte av Kristus blir kalt ”anti-Krist” i Det nye testamentet. Hvis kristne ikke ser dette klart, da vil de også blindt ta imot Antikrist når han framtrer på verdens scene, med sine falske tegn og under (2.Tess.2,3-10). Å bli ledet av Kristi ånd er å ha den helt motsatte ånd enn i de punkter som er nevnt ovenfor.

Her er en fri gjengivelse (parafrase) av Jesu ord, i Matt. 7, 13–27 (lest i sammenheng med Matt. kap. 5- 7):

“Både porten og veien til EVIG LIV er veldig smal – slik jeg nettopp har beskrevet (Matt. kap. 5 – 7). Men det vil komme falske profeter som vil fortelle dere at porten og veien ikke er smal, men lett og bred. Vokt dere for dem. Dere vil være i stand til å gjenkjenne dem lett ved å legge merke til frukten i deres karakter: Lever de et liv fritt for sinne, fri fra begjær etter kvinner, fri fra pengekjærhet og fritt fra urolig jakt etter materiell velstand (slikt verdslige mennesker søker)? Taler de imot disse ting slik jeg har gjort her (Matt.5,21-32; 6,24-34)? Disse falske profeter kan gjerne ha overnaturlige evner og gjøre mirakler, og til og med helbrede mennesker i mitt navn, men jeg vil likevel sende dem alle til helvete på den siste dag fordi de ikke kjente meg (som den Hellige) og de oppgav aldri synd i sine skjulte liv (Matt.7,21-23). Så hvis dere vil bygge en menighet på en klippe som aldri vil rystes eller falle i tid eller evighet, vær våkne for å gjøre alt det som jeg nettopp har talt til dere (Matt. 5 –7) og undervis alle blant dere å gjøre alt jeg har befalt dere.
Da vil jeg være med dere alltid og min autoritet vil alltid støtte dere
(Matt.28,20-18). Men hvis dere bare hører det jeg sier og ikke gjør det, da kan det dere bygger se ut som en stor og imponerende menighet for mennesker, men det vil helt sikkert smuldre og falle en dag (Matt.7,25).

Hvordan skal vi da bygge en menighet som ikke rokkes i disse siste dager?

1. Vi må leve bergprekenen (Matt. 5-7) og stadig forkynne den.

2. Vi må leve i den nye pakt og ikke i den gamle pakt. Av den grunn må vi klart kjenne til forskjellen mellom de to paktene (2.Kor.3,6). Vi må også forkynne den nye pakt.

Når forkynnere faller i alvorlig synd, så rettferdiggjør de seg selv ved (og finner sin trøst i) eksempler fra Det gamle testamentets hellige som også falt i synd. Og de gjenopptar sin tjeneste etter et lite avbrekk. De viser til Davids eksempel som falt i hor, og Elias som ble nedtrykt, og de sier at ”Gud brukte dem likevel!” De vil ikke vise til Paulus som eksempel, han som levde i seier og renhet helt til slutten av sitt liv.

Det disse predikanter (og de fleste kristne) ikke har sett, er at Det gamle testamentets hellige ikke er våre eksempler i dag. Vi har nå i vår tid blitt gitt en langt større nåde, og av ”den som er mye gitt, av ham skal mye kreves” (Luk.12,48). Jesus er mellommann for en ny pakt og han er vårt eksempel og vår tros opphavsmann – ikke David eller Elias. Forskjellen mellom Det gamle testamentets hellige (Hebr. 11) og Jesus, blir gjort veldig klart i Hebr. 12, 1 – 4. Men veldig få lever i denne realiteten. Veldig få har sett at ”Gud har utsett noe bedre for oss” i den nye pakt (Hebr.11,40).

Hvem om helst av oss kan falle på samme måten som mange predikanter har falt, hvis vi ikke er våkne og bevisste – for Satan er en listig fiende. Vår sikkerhet består i nøyaktig lydighet mot det som Det nye testamentet lærer oss og i å underordne oss guddommelig lederskap (og med ”guddommelig” lederskap, mener jeg dem som ikke har ett eneste at de gale verdier blant de ti punktene som jeg nevnte innledningsvis). Hvis vi lærer av andres feiltrinn, så kan vi unngå å gjøre de samme feiltrinn selv.

Så la oss holde våre ansikter i støvet for Herrens åsyn alltid – for det er der vi vil motta guddommelig åpenbaring, som Johannes gjorde (Åp.1,17). Hvis vi ydmyker oss selv, vil vi få nåde til å bli overvinnere (1.Pet.5,5). Og når Den hellige ånd viser oss sannheten i Guds ord og sannheten om oss selv, la oss da være fullstendig ærlige og elske sannheten, så vi kan bli frelst fra all synd. På den måten vil vi bli bevart av Gud selv fra alt bedrag (2.Tess.2,10-11). Amen.