Den første betingelsen for å bli Jesu disippel er å hate far og mor, brødre og søstre og til og med sitt eget liv. Vi kan ikke lykkes hvis vi ikke er villige til å betale denne prisen.

Det er bare noen få som kan be alvorlig av hjertet at Guds navn må bli helliget, hans rike komme og hans vilje bli gjort (Matt. 6, 9-10). Veldig få vokser vekk fra det å søke sitt eget til det å søke ære av Gud og bygge menigheten. Jesus bygger en menighet som helvetes porter ikke kan stå seg imot (Matt. 16, 18).

Vi vet at Jesus er mektigere enn Satan og at Satan er avvæpnet og overvunnet på korset. Men det faktum at mesteparten av kristendommen er overvunnet av Satan viser oss at det er ikke Jesus som har bygget de fleste menighetene. Det er ikke det at en god menighet bare vil ha perfekte mennesker. Selv den menigheten Jesus hadde på jorden hadde en Judas. Men Jesus tillot ikke Judas å influere på selve menigheten.

Gud har tillatt Satan å bedra folk for å prøve og rense sin menighet. Det er heller ikke vanskelig for ham å fjerne fra menigheten alle de som lager problemer. Men han tillater dette i sin suverene visdom for å styrke de sanne medlemmene i menigheten.

Jesus møtte utrolig mye fiendeskap fra syndere som var imot ham (Heb. 13.2), og det startet i hjemmet hans. Enhver sann Guds profet møter motstand fra sitt hjem eller hjemsted, hvor han ikke er verdsatt (Matt. 13, 57).
Motstanden er mer fra de bibeltroende religiøse menneskene enn fra hedningene. Jesus holdt ut dette fiendeskapet ved å forbli i kjærligheten inntil enden og han ber oss om å følge seg (Matt. 24, 12-13). Hvis ikke han hadde kommet i vårt kjød kunne han ikke ha forventet at vi skulle følge han (Heb. 2, 14-17). Han forteller oss at vi vil få en økning i graden av forfølgelse ettersom vi vokser til (Joh. 16, 33 eng. overs.). Vi må også kjempe like til blodet i vår kamp imot synden (Heb. 12. 4). Jesus hadde den innstillingen at han heller ville dø enn å synde. Når vi ser på Jesus og løper på banen må vi holde ut i kjærlighet mot synderne og kjempe imot synden til døden.

Hvis djevelen er fulltidsengasjert med å anklage Guds folk (Åp. 12, 10) går Jesus alltid i forbønn for sitt folk (Heb. 7, 25). Den som anklager sin bror er ikke klar over at han kjemper mot Jesus (Ap. Gj. 9, 4-5). Bare de som har forbønnens ånd kan være med å bygge menigheten.

Hvis en bror synder imot oss må vi først gå til han for å snakke med han i enrom slik at vi kan vinne han (Matt. 18, 15-17). Men hvis han ikke hører på oss, må vi ta med oss en eller to og snakke sammen om det. Det er best å ta med noen av de eldste og ikke noen som vil være partiske med oss. Gud behandler den synden (partiskhet) i samme grad som mord (Jak. 2, 9-11). De som viser partiskhet ovenfor sin familie eller venner kan ikke bygge menigheten.

Det er en autoritet som er gitt til menigheten til å binde og til å løse (Mat. 18. 18), men det er ikke for å ødelegge noen, men for å bygge dem opp (1. Kor. 3. 10). Hvis to eller tre samles i full enighet er det den sanne menighet. Jesus vil være iblant dem og gi dem ubegrenset autoritet (Mat. 18. 18-20). Apostlene hadde autoritet selv til å overgi brødre som levde i synd til djevelen for om mulig å hjelpe dem til å vende om (1. Kor. 5. 5). Hvis man står imot slike apostler kjemper man imot Gud. Det er lett å drive ut en demon av et menneske i Jesu navn, men for å holde Satan ute fra menigheten trenges det autoritet fra to eller tre som har blitt ett.

Det er mange som kommer til menigheten for å få fordeler for seg selv slik som forretningsforbindelser, praktisk hjelp osv. Jesus vil drive ut disse som gjør seg bruk av Guds hus til forretninger. Hvis vi ikke er helhjertet med og samler til han, er vi av de som spreder (Mat. 12, 30). Jesus knytter sammen mann og kone, foreldre og barn, brødre og brødre. Den som gjør det minste som kan resultere i seperasjon (avstand) mellom disse er på djevelens side. Søstre som kler seg på en slik måte at de blir årsak til at gifte menn ser på dem med begjær, blir skyldig i seperasjon. Brødre som snakker løssluppent med kvinner på arbeidet er også skyldige. Kvinner kan bli lik en mur som står fast eller lik en dør som er åpen for alle (Sal. ordsp. 8, 9), og menn må kunne skjelne nok til å holde seg vekk fra de som kan få dem til å snuble ved å blunke med øynene (Pred. 6, 25).

Det er mange kulter som prøver å skille barna fra foreldrene. Vi må lære barna å respektere foreldrene selv om foreldrene er imot menigheten, slik at tjenesten i menigheten ikke skal bli hindret (Mal. 4, 5-6). Livet i menigheten burde skape bedre foreldre og bedre barn. Hvis noen er årsak til skille mellom brødre i menigheten ville det være bedre om de ikke hadde kommet til menigheten (Mat. 26, 24).

Den første betingelsen for å bli Jesu disippel er å hate far og mor, brødre og søstre og til og med sitt eget liv (Luk. 14, 26). Vi kan ikke lykkes hvis vi ikke er villige til å betale denne prisen. Men selv om en har bedratt menigheten er det mulighet til å få tilgivelse hvis en erkjenner og omvender seg.

Fra en tale av Zac Poonen i april 1998.