Hensikten med nederlagene av Zac Poonen. (Illustrasjonsfoto: Frédéric Poirot, flickr)

Hensikten med nederlagene

Råd til den som har nådd bunnen.

Hensikten med nederlagene.
Hensikten med nederlagene. Denne artikkelen er tilgjengelig som et hefte. Bestillingsinfo her.

(Oversatt av Ruth Hansen.)

Ser du på deg selv som et håpløst tilfelle? Er det slik at du gang på gang ikke strekker til i dine forsøk på å behage Gud? Har du rotet det til i livet ditt? Er du lei av å late som om du er en seiervinner når du ikke er det?

Da er denne boken noe for deg.

Det er en fantastisk sannhet at Gud har en herlig plan, på tross av alle de feiltrinn og nederlag som hans barn har. Uansett hvilke fiaskoer du har gjort, kan du gjøre en ny begynnelse med Gud i dag. Selv om du tidligere har begynt tusenvis av ganger uten og lykkes, kan du gjøre en ny begynnelse for 1001. gang i dag. Gud kan fremdeles fullføre sin fullkomne plan med ditt liv.

Hvis det er mange av hans barn Gud ikke får gjort noe mirakel for, er det ikke fordi det ikke har lykkes for dem inntil nå, men fordi de ikke stoler på ham nå.

Hvis du har kommet til en ende med deg selv og er i ferd med å ”gi opp”, vil denne boken kunne styrke deg. Lykke til! —

 

 

Del 1

Kapittel 1

GUDS HENSIKT MED
MENNESKENES NEDERLAG

(En tale holdt i Christian Fellowship Centre,
Bangalore, India, 9. april 2000)

La oss se i Lukas 22:31. Her advarer Jesus Peter om den fare som venter ham. Han sa: ”Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du engang omvender deg, så styrk dine brødre. ”Vi vet alle at Peter fornektet Jesus tre ganger den samme natten. I vers 34 svarer Jesus: ”Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.” Det jeg vil dele med dere i formiddag, er Guds hensikt med våre nederlag og feiltrinn. Dette vil gi håp til alle som føler seg frustrerte og motløse fordi de mislykkes.

 

 

Det første vi må spørre oss selv er: Tillater Gud fall? Tillater han at vi svikter ham? Er det en hensikt med våre feiltrinn? Eller er det å ha nederlag noe som ikke hører hjemme i Guds fullkomne vilje, noe Gud ikke kan bruke til å fremme sin plan for oss? Når vi leser disse versene i Lukas, ser vi at Gud ikke hindret Peter fra å fornekte Jesus. Hvorfor sa ikke Jesus: ”Simon, jeg har bedt for deg at du ikke må fornekte meg en eneste gang”? Hvorfor ba Jesus bare om at Peters tro ikke måtte svikte, selv om Peter falt? Er det ikke rart at Jesus ikke ba om at Peter ikke måtte falle? Noen vil at Herren skal be for oss at vi aldri må falle. Vi vil at Herren skal si til oss: ”Min sønn, min datter, jeg har bedt for deg at du aldri skal falle og aldri skal feile.” Men, pussig nok, Jesus ber ikke slike bønner for oss. Hva ba Jesus om for Simon? Jo, at når Satan fristet ham, måtte troen ikke svikte. Han ba ikke om at Peter ikke skulle falle i fristelsen, men om at når han falt, måtte troen på Guds fullkomne kjærlighet ikke svikte for ham. Selv da Peter nådde bunnen på sine fall og feil, skulle han bekjenne: “Gud elsker meg fremdeles”.

 

Dette er tro. Det er den bekjennelsen som alltid må være på våre lepper og i våre hjerter, samme hvor langt vi har sunket eller falt: Gud elsker oss likevel, akkurat slik vi er. Det var det den fortapte sønnen bekjente. Da han var så langt nede at han ikke kunne komme lavere, hadde han beholdt troen på at faren var glad i ham. Jeg kan ikke forestille meg noen som kan synke lavere enn den fortapte sønnen. Han spiste med grisene. Gutten hadde falt helt til bunns. Men da han nådde bunnen, husket han en ting: At hans far fremdeles var glad i ham. Ellers ville han jo ikke ha vendt hjem igjen. La oss tenke oss at han hadde hørt at faren var død og at hans eldste bror nå hadde overtatt alt. Tror du at han da ville ha dratt hjem igjen? Nei. Han visste hvordan broren hans var. Og fordi han visste det, ville han aldri reist hjem igjen. Nei, han gikk tilbake fordi han visste at faren var glad i ham.

 

Det fins syndere som holder seg unna enkelte menigheter fordi de merker at pastoren eller eldstebrødrene der er som den eldste broren i lignelsen. Om synderne ikke kommer, nytter det ikke å legge skylden på dem. Men hvis eldstebrødrene har et fars hjerte, da vil de verste syndere komme til den menigheten og søke frelse, akkurat som de kom til Jesus. Vår menighet må gi et slikt inntrykk at den verste synder føler at han kan nærme seg oss. Hvis Jesus virkelig er iblant oss, vil de verste synderne helt sikkert komme og finne frelse hos oss.

 

Kapittel 2

 

Det er håp for alle som har feilet grundig, som har rotet det til med livet sitt og som har nådd bunnen. Men derfra kan Herren løfte deg opp og ta deg til herlighetens høyder. Hans bønn for oss er at vår tro på Guds kjærlighet aldri må svikte.  Om du ikke skulle føle behov for dette budskapet i dag, kjære bror og søster, vil du sikkert ha behov for det før eller senere – når du når bunnen. Og når den dagen kommer, husk på dette: Gud elsker deg fortsatt, samme hvor du er eller hvor dypt du har falt. Måtte din tro på Guds kjærlighet ikke svikte.

 

Kjernen i troen er å tro at Gud fremdeles elsker oss. Han elsker ikke våre synder, han vil ikke at vi skal fortsette i våre synder. Han er som en far som ser sitt barns sykdommer og hater disse sykdommene, men likevel elsker sitt barn. Tenk på en mor som ser sitt barn som er rammet av spedalskhet eller tuberkulose. Den moren elsker barnet sitt høyere enn noe annet, men hater disse sykdommene av hele sitt hjerte. Gud elsker syndere, men han hater deres synd. Korset på Golgata viser oss Guds kjærlighet til syndere og hans hat mot synd. Gud viser sin kjærlighet til syndere ved at han lot Jesus dø på korset for vår skyld. Og han viser sitt hat til synden ved at han vendte sitt ansikt bort fra Jesus da hans Sønn bar verdens synd på korset.

 

Det hender at enkelte stusser ved hvordan en kjærlig Gud kan tillate at folk går fortapt. Hva er fortapelse, forresten? Fortapelsen er et sted som er fullstendig forlatt av Gud – et sted hvor man ikke kan finne Gud. Denne jorden, derimot, er ikke forlatt av Gud. Det er grunnen til at det ennå er så mye godhet og skjønnhet her. Se hvor vakkert det skapte er, for eksempel. Se på all den ærlighet og godhet som fins i mange mennesker. Demonene vil gjerne besette alle mennesker, men det kan de ikke, fordi Gud har reist en beskyttende mur rundt dem for å hindre dette, slik at demonene ikke kan gjøre som de vil. Det er også Guds miskunn at han gir god helse, velstand og mange andre gode ting. Alle disse velsignelsene skjenker Gud til både gode og onde mennesker. Alt dette beviser at Gud ikke har forlatt denne verden. Men slik er ikke fortapeksen, for der fins det overhodet ingen barmhjertighet – fordi fortapelsen i sannhet er et gudsforlatt sted. Det er mye godt i mange uomvendte mennesker i denne verden, fordi de ennå er under Guds påvirkning. Men når de går fortapt, vil de samme menneskene bli onde som djevelen selv – fordi Guds miskunnhet ikke lenger vil være over deres liv. I fortapelsen vil menneskene erfare for første gang hva det vil si å være helt forlatt av Gud. Det var det Jesus opplevde på korset. Jesus opplevde fortapelsen på korset de tre timene da det var mørkt, da Gud virkelig forlot ham. Der ser vi hvor mye Gud hater synd. Så hva er svaret? Kan en kjærlig Gud tillate at folk går fortapt? Svaret på det ligger i svaret på det andre spørsmålet: Kunne en kjærlig Gud la sin eneste sønn å oppleve fortapelsen på korset, da verdens synd ble lagt på ham? Kunne han det, kan han også tillate folk å gå fortapt. En kjærlig Gud vil vende sitt ansikt bort fra dem som fortsetter i sin synd, som sier til Gud: “Jeg vil ikke høre på deg, jeg har valgt min egen vei og vil fortsette på den for alltid.” I Ordspråkene 29:1 står det: “En mann som ofte er straffet og likevel gjør sin nakke stiv, vil i ett øyeblikk bli brutt ned og det er ingen legedom.””Hvis et menneske stadig avviser Guds kjærlige invitasjon, da er han virkelig i fare.

 

Nå ønsker jeg ikke at noen av dere overfølsomme brødre og søstre skal føle fordømmelse ved å høre dette. Dette verset er ikke skrevet til dem som faller i synd, men for å advare dem som gjerne vil synde og som ønsker å fortsette i synden. Det er ikke skrevet til den som prøver å leve i renhet, men til den som faller igjen og igjen. Nei, dette verset er skrevet til de opprørske, de som står Gud imot og vil fortsette å synde. Hvordan kan du vite om du er opprørsk? Det er slett kke vanskelig. Bare spør deg selv om du har en trang etter å angre og vende tilbake til Gud. Hvis det er endog den minste trang i deg til å vende deg til Gud og elske ham, da beviser det at Den Hellige Ånd fortsatt arbeider i livet ditt og at Gud prøver å dra deg til seg. Du er kanskje mislykket, men du er ikke opprørsk. Det er en vesensforskjell på en som faller og en som er opprørsk.

 

Gud hadde en hensikt med å tillate Peter å feile. Det var fordi han skulle bli siktet. Satan ønsket å ødelegge Peter helt, men Gud ville ikke la ham å gjøre det. Gud vil ikke la oss bli prøvet over evne. Satan fikk tillatelse til å sikte Peter. Som et resultat av fallet ble Peter renset fra mange ”agner” i sitt liv. Det er også den egentlige grunnen til at Gud lar det gå galt for oss. Er det ikke godt at ”agnene” blir borte fra våre liv? Ja visst! Når en bonde høster hveten, må han sikte den før den kan bli brukt. Bare på den måten blir agnene fjernet. Herren bruker Satan for å fjerne ”agner” fra våre liv. Underlig nok kan Gud fullføre sin hensikt ved å la oss lide nederlag om og om og om igjen. Gud brukte Satan for å fullføre sin hensikt med Peter, og han vil bruke Satan for å fullføre sin hensikt i våre liv også. Det er mye ”agner” i oss alle – agner av stolthet, av å stole på seg selv og av egenrettferdighet. Gud bruker Satan for at vi skal feile igjen og igjen slik at han kan fjerne disse ”agnene” fullt og helt. Om Herren lykkes med å fullføre denne hensikten i ditt liv eller ikke, det vet bare du. Men hvis ”agnene” blir fjernet, vil du bli mer ydmyk og mindre selvrettferdig. Du vil ikke se ned på andre som feiler. Da vil du ikke synes at du er bedre enn andre.

 

Som jeg sa, Gud tillater Satan å fjerne ”agnene” fra oss ved å la oss å feile igjen og igjen. Så bli ikke motløs om du feiler. Du er like fullt i hans hånd. Det er en herlig hensikt som blir realisert ved dine gjentatte nederlag. Men da må ikke troen på Guds kjærlighet til deg svikte. Det var det Jesus ba om for Peter og som han ber om for oss i dag. Han ber ikke om at vi aldri skal lide nederlag. Men han ber om at når vi når bunnen, skal vår tillit til Guds kjærlig­het være urokkelig. Det står om å få ”en sønderbrutt ånd” (Salme 51:17). Bare gjennom mange nederlags­­erfaringer vil vi endelig nå “nullpunktet” hvor vi virkelig er brutt. Det var da Peter nådde det punktet at han hadde sin andre omvendelse (Lukas 22:32). Han omvendte seg. Beviset på at Jesu bønn for Peter ble besvart, var at da Peter nådde bunnen, omvendte han seg. Han ble ikke bare liggende der motløs. Han mistet ikke troen. Han reiste seg opp igjen.

 

Gud hadde gjort med ham som vi kan gjøre med et lite barn: Bundet ham i et langt tau. Peter gikk sin egen vei, men han var bundet fast. Og da han nådde enden av tauet, dro Gud ham tilbake igjen. Det er vidunderlig å være et Guds barn. Når Gud tar hånd om oss, binder han oss fast i et tau for å beskytte oss. Tauet kan være ganske slakt, og kanskje du både glir og faller mange tusen ganger og driver til og med bort fra Gud. Men en dag kommer du til enden av tauet, og da vil Gud dra deg tilbake til seg. Når du kommer til enden, kan du selvfølgelig bestemme deg for at du heller vil kutte tauet og gå din egen vei. Eller du kan velge å bli brutt og bøyd av Guds godhet og sørge og vende tilbake til ham. Det var det Peter gjorde. Han gråt og vendte seg tilbake til Herren. Men Judas Iskariot gjorde ikke det. Han kuttet av tauet – i opprør mot Guds makt over hans liv. Han gikk evig fortapt. Men mitt håp for deg er at du vil gjøre som Peter gjorde. Da sa Jesus til Peter: “Når du omvender deg og blir sterk igjen, da styrk dine brødre.” Det er bare når vi er brutt at vi kan bli sterke nok til å styrke de andre. Det var bare når Peter var svak og brutt, at han ble virkelig sterk – så sterk at han var i stand til å styrke sine brødre og søstre.

 

Vi kan si at hans erfaring med å falle gjorde Peter skikket til en åndsfylt tjeneste. Hvis han hadde blitt fylt med Den Hellige Ånd uten sine erfaringer av fall, ville han ha stått fram på pinsefestens dag som en stolt mann, som en som aldri hadde feilet, en som kunne se med forakt på de fattige fortapte synderne som var til stede. Gud ville blitt hans fiende, for Gud står de stolte imot! Det er den tragedien som har rammet mange kristne som en gang var fylt med Den Hellige Ånd. De ble aldri brutt. De var kanskje fylt med Den Hellige Ånd, men de ble aldri brutt. Og så, på grunn av stolthet mistet de fort salvelsen.

 

Kapittel 3

 

I mitt eget liv lærte Gud meg sannheten om korsets vei og om å bli brutt, lenge før Han fylte meg med Den Hellige Ånd. Og det var godt for meg at det var slik, fordi det hindret meg fra å fare vill. Gud ristet i min selvtillit og min egenrettferdighet gjennom mange år med bommerter og feiltrinn, dag etter dag. Hvis jeg skulle tegne et diagram over de 60 årene jeg har levd, ville det bli noe sånt som dette: Da jeg ble født, var jeg langt der oppe – uskyldig og søt som alle babyer er. De har aldri syndet. Etter at jeg ble født på ny da jeg var 19 år gammel, gikk det bra en stund – faktisk en del år. Kurven begynte sakte å gå oppover. Men etter som Gud begynte å velsigne min tjeneste og jeg ble bedre kjent blant kristne, kom stolthet inn i hjertet. Kurven begynte å peke nedover, uten at jeg forstod det. I det ytre var jeg en velkjent predikant. Men mitt indre liv og vandring med Gud hadde begynt å gå nedover. Jeg var gått tilbake til det gamle livet – i mitt indre. Til slutt kom jeg til et punkt hvor kurven for mitt liv nådde bunnen. Det var 26 år siden. På det tidspunktet tenkte jeg alvorlig på å legge ned min tjeneste og gi opp – fordi jeg ikke ønsket å fortsette å bedra folk ved å tale om ting jeg ikke selv praktiserte. På det tidspunktet fortjente jeg bare dom fra Gud for mitt hykleri og mitt frafall. Men i stedet for å dømme meg og la meg gå fortapt, vet du hva Gud gjorde? Han fylte meg med Den Hellige Ånd. Hvorfor gjorde han det? Fordi Guds veier ikke er våre veier. La meg bruke en illustrasjon så du kan forstå dette underet.

 

Tenk om du hadde vært ansatt i et stort multinasjonalt firma, og du hadde vært en utro medarbeider, vært ulydig mot firmaets ordrer, utnyttet deres godhet, og ført skam over firmaet. En dag gjør du noe forferdelig galt. Det er dråpen som får begeret til å flyte over. Sjefen oppdager det hele, men i stedet for å si deg opp, sier han: “Vi har bestemt oss for å tilgi deg alt og å tredoble lønnen din fra i dag av.” Kan du i det hele tatt forestille deg noe slikt? Ikke det? Det bare viser oss at Guds veier ikke er våre veier. For dette er et bilde på hva Gud gjorde for meg for 26 år siden.

 

Hva var resultatet av at Gud behandlet meg slik? Førte det til at jeg tok Guds godhet til inntekt og begynte å synde enda mer? Nei, det virket stikk motsatt, som det står i Romerne 2:4: “Guds godhet driver deg til omvendelse:” Det førte til at jeg sørget og ble nedbrutt. Guds godhet gjorde det slik at jeg ble brutt ned, og det ga meg en lengsel etter å leve et rent og hellig liv for ham deretter. Men jeg vil være ærlig. Min livskurve har ikke bare pekt oppover siden den dagen. Nei, jeg opplever fremdeles svingninger i livet mitt, som andre kjempende kristne gjør. Som Paulus sier: “Utenfor oss var strid, inne i oss frykt”. Jeg trenger fremdeles hjelp av mine brødre så ”jeg kan bli trøstet når jeg er nedbøyd” (2. Korintierne 7:5-6). Men jeg prøver å jage mot det fullkomne. Gud måtte la meg falle igjen og igjen inntil jeg nådde bunnen, da kunne han få sin vei med meg. Det gikk 16 år etter at jeg var født på ny før han kunne føre meg til dette nullpunktet. Da var jeg blitt 35 år gammel og hadde levd halve livet. Det er ikke sikkert det vil ta så lang tid for deg, fordi det spørs om du er like sta som jeg var. Men jeg ville avlegge mitt vitnes­byrd for å oppmuntre deg, slik at du aldri skal gi opp håpet. Hvis Gud kunne gjøre det for meg, kan han gjøre det for hvem som helst.

 

Det fins ingen som det ikke er håp for. Hørte du det? Det er ingen som det ikke er håp for! Det er håp for hver eneste en, så lenge man lever. Håpet blir borte først når man dør. Peter måtte også komme til et slikt nullpunkt før han kunne bli det Gud ville han skulle bli.

 

Kapittel 4

 

Når vi selv har nådd bunnen, kan vi aldri forakte dem som fortsatt ligger der. Vi vil ikke senere se ned på syndere eller troende som er frafalne – ikke en gang på kristne ledere som faller. Vi kan aldri være stolte over vår seier over synd, fordi vi vet hvor mislykket vi engang var. Derfor advarte Peter andre kristne og sa: “Glem aldri renselsen fra deres fordums synder” (2. Peter 1:9). Han advarer dem om at hvis de glemmer det, da blir de blinde og nærsynte. Jeg ønsker overhodet ikke å bli blind eller nærsynt. Jeg ønsker alltid å ha ett langsiktig syn – på himmelske verdier og evige verdier. Hvem er de nærsynte? De som verdsetter jordiske ting – å nyte synden, å ha materiell velstand, å få ære og bli godtatt av mennesker. Alle slike mennesker er nærsynte. Vi bør synes synd på slike troende. Hvis du ser en mann som har så dårlig syn at han ikke kan se mer enn 3 meter foran seg, blir du ikke sint på ham. Du syns synd på ham. Hvis du ser en mann som må holde boken 5 cm foran øynene sine for å kunne lese, blir du ikke sint på ham. Du synes synd på ham, ikke sant? Hvis en øyelege spør en mann som bruker tykke briller, om han kan lese bokstavene på veggen og mannen sier at han kan så vidt se den øverste bokstaven, men ikke er sikker på om det er en E eller en S, hva gjør legen da? Blir han sint på ham? Nei, han synes synd på ham. Og når vi ser troende som er så nærsynte at de lever for penger, for å nyte synden og for å få ære av mennesker, nytter det ikke å irettesette dem. Vi må synes synd på dem, fordi de er så forferdelig nærsynte. De kommer til å ha tonnevis med anger når de en dag står foran Herren. Det vrimler av slike troende. Og vet du hvordan de ble blinde? De glemte renselsen fra sine fordums synder (2. Peter 1:9). De glemte den dype gjørmen som Gud dro dem opp ifra. De ble stolte av at Gud velsignet dem etterpå.

 

Jeg håper at jeg aldri glemmer den dype grav som Gud dro meg opp av. Jeg vet at alle mine synder er blitt visket ut og at Gud ikke husker en eneste synd som jeg har erkjent. Jeg står foran Gud i dag, akkurat som om jeg aldri hadde syndet en eneste gang i mitt 60-årige liv – fordi jeg har blitt “rettferdiggjort ved Jesu blod” (Romerne 5:9). Det er slik Gud ser meg. Men jeg vil aldri glemme hva jeg engang var. Gud sa til meg: “Jeg vil ikke mer komme dine synder ihu” (Hebreerne 8:12). Men selv vil jeg alltid huske hva jeg engang var. Nå husker jeg ikke fortiden min på en slik måte at Satan kan fordømme meg eller gjøre meg motløs med tanken på mine synder. Nei, aldri. “Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus” (Romerne 8:1). Når djevelen anklager meg, forteller jeg ham rett oppi ansiktet at “Jesu blod renser meg fra alle mine synder”. Jeg seirer over Satan “i kraft av Lammets blod” (Åpenbaring 12:11). Men jeg vil aldri glemme den dype grav jeg engang var i da Gud møtte meg og fylte meg med sin Hellige Ånd. Som Gud engang sa til Juda, var jeg også som “en uønsket baby, kastet ut på marken, og ingen syntes synd på meg”. Da Herren gikk forbi og så meg sprelle i mitt blod, tok han meg opp og vasket meg med vann, salvet meg med olje og kledde meg med fargerike klær og bandt fint lin om meg og hyllet meg i silke (se Esekiel 16).

 

Kapittel 5

 

Hvordan er det med deg, kjære bror og kjære søster? Jeg vet at mange av dere er blitt fylt med Den Hellige Ånd. Men jeg er ikke sikker på om Gud har fått bryte deg ned, om han har fått riste bort din selvtillit og stolthet. Det er veldig lett å finne ut om det har skjedd. Bare svar på disse to spørsmålene:

(1) Ser du ned på andre – kanskje dem i andre forsamlinger?

Vi kan være uenige med mange kristne når det gjelder lære, men vi må aldri se ned på dem. Jeg kan ærlig si at jeg anser mange kristne i andre forsamlinger for å være bedre menn enn meg selv. Mange av dem kan jeg ikke arbeide med, på grunn av våre læreforskjeller, men jeg forakter ingen av dem. Sier du noen gang som fariseerne: “Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som de andre” (Lukas 18:11)? Hvis du gjør det, da er du ikke en brutt mann, samme hvilke opplevelser du har hatt med Den Hellige Ånd.

(2) Er du stolt av din åndelige utvikling eller av hva du har oppnådd?

En brutt man ser at det ikke bor noe godt i sitt kjød, og derfor er han snar til å gi Gud æren for frukter han ser i sitt liv eller sin tjeneste. Så dette er det som kjennetegner en brutt mann:

 

  1. Han ser ikke ned på noen – verken troende eller ikke troende.
  2. Han gjør seg ikke stor på sin åndelige vekst eller tjeneste.

 

Jakob er et klassisk eksempel på en mann som Gud lyktes i å bryte ned. Han hadde to møter med Gud – ett ved Betel (1. Mosebok 28) og det andre ved Pniel (1. Mosebok 32). Betel betyr ”Guds hus” (en slags menighet) og Pniel betyr “Guds ansikt”. Det er ikke nok bare å være i Guds menighet, vi må få et personlig møte med Gud – altså vi må se Guds ansikt. Ved Betel står det at “solen gikk ned” (1. Mosebok 28:11). Det var bare en historisk begivenhet, men det forteller også noe om hva som skjedde i Jakobs liv, fordi de neste 20 årene var en periode med dypt mørke for ham. Så ved Pniel står det at “solen sto opp” (1. Mosebok 32:31). Igjen, dette er i utgangspunktet bare en historisk begivenhet, men Jakob var endelig kommet inn i Guds lys. På samme måte som Peter omvendte seg to ganger, har mange troende som har vandret med Gud i årevis også hatt to møter med Gud. Det første var da de kom inn i Guds hus (menigheten) ved å bli født på ny. Det andre møtet var da de møtte Gud ansikt til ansikt og ble fylt med Den Hellige Ånd og deres liv ble forvandlet. Ved Betel drømte Jakob om en stige som sto på jorden men nådde opp til himmelen. I Johannes 1:52 tolket Jesus den stigen som en referanse til ham selv – veien fra jorden til himmelen. Så det Jakob så, var faktisk et profetisk syn av Jesus som åpnet veien til himmelen. Herren lovet Jakob mange ting i den drømmen. Men Jakobs sinn var så jordisk at han bare kunne tenke på jordisk trygghet, fysisk helse og økonomisk gevinst. Og så sa han til Gud: ”Herre, hvis du tar omsorg for meg på denne reisen og gir meg mat og klær og bringer meg trygt hjem, da vil jeg gi deg 10% av alt det jeg tjener.”

 

Dette er nøyaktig slik som mange troende behandler Gud i dag. De ønsker bare et komfortabelt liv og materiell velstand fra ham. Og Herren gir dem det. De går trofast på sine menighetsmøter og gir noe av pengene sine til Guds sak. Slike troende gjør faktisk forretninger med Gud. De søker komfort og fortjeneste for seg selv, slik enhver verdslig forretningsmann gjør. Jakob brukte 20 år av sitt liv på å karre til seg jordiske ting. Han prøvde å få tak i en kone fra Labans familie og fikk to. Han ønsket ikke to, men han fikk det likevel: Så lurte han Laban og karret til seg sauer og ble på den måten en veldig rik mann. Han kom tomhendt til Labans hus, men endte opp som en veldig rik mann. Det er ingen tvil om at han tilskrev sin velstand Guds velsignelse – slik som mange troende gjør i dag. Men hva er det virkelige kjennetegnet på “Guds velsignelse”? Er det jordisk velstand? Nei, det er å bli forvandlet til å ligne Kristus. Hva har du igjen for å ha en god jobb, et godt hus og mye komfort hvis livet ditt fremdeles er ubrukelig for Gud og mennesker? Men Gud var ikke ferdig med sin behandling av Jakob. Han møtte ham en gang til ved Pniel. Kjære brødre og søstre: Mange av dere trenger et møte til med Gud – et møte som vil finne sted når du når bunnen i ditt liv, hvor Gud ikke fordømmer deg og lar deg gå fortapt, men fyller deg med sin Hellige Ånd!

 

Kapittel 6

 

Vi leser i 1. Mosebok 32 at Jakob ble redd fordi han akkurat hadde hørt at Esau (som han hadde lurt første­fødselsretten fra 20 år tidligere) nå skulle komme ut for å møte ham. Han var sikker på at Esau ville drepe ham. Det er bra for oss når Gud lar oss havne i situasjoner som skremmer oss. For det er når vi er redde for hva mennesker kan gjøre mot oss at vi kan komme nærmere Gud. Ved Pniel var Jakob alene med Gud (1. Mosebok 32:34). Gud må først og fremst få oss alene, så han kan ha et møte med oss. Det er derfor Satan har lagt opp til et ordentlig strev, med mye stress og travelhet (særlig i byene) slik at mange troende knapt har tid til å være alene med Gud. Deres liv har blitt så travelt, at ting som blir lavt prioritert (som for eksempel Gud) blir trengt helt ut av deres timeplan. Dette er tragedien innen kristenheten i dag. Gud kjempet med Jakob i mange lange timer den natten, men Jakob ville ikke gi seg. Den kampen var et bilde på hva som hadde skjedd i Jakobs liv de 20 foregående årene. Og da Gud så at Jakob var sta, lot han hoften hans komme ut av ledd. Jakob var bare omkring 40 år gammel på det tidspunktet, og han var en veldig sterk mann. Hans bestefar Abraham hadde levd til han var 175 år. Så vi kan si at Jakob var i sin ungdom, med 75% av livet foran seg. Å få hoften ut av ledd i så pass ung alder ville være det siste han ønsket – for det ville knuse alle de planene han hadde lagt for sin framtid.

 

For å forstå dette etter dagens forhold: Det ville være som en ung mann på 20 år som skulle få hoften ut av ledd, og måtte gå med krykker resten av livet. Det kan bli en rystende opplevelse. Jakob ville aldri bli i stand til å gå uten krykke. Gud hadde prøvd på så mange måter å bryte Jakob ned, uten å lykkes. Til slutt ga han Jakob en varig fysisk uførhet. Da lyktes han endelig med å bryte ham ned. Gud kan gjøre det samme med oss, hvis han ser at vi trenger det. Han tukter bare dem han elsker, slik at han kan redde dem fra en større katastrofe. Men hvis Gud har sluttet å tukte deg, kan han la deg leve med god helse og tjene masse penger og sløse bort livet ditt. Han kan til og med la deg falle fra. Men hvem av oss ønsker det? Jeg vil heller at Gud behandler meg strengt og tukter meg og bryter meg ned (også fysisk om nødvendig) nå med en gang, slik at jeg kan vandre med ham og fullføre hans plan med meg på jorden.

 

Til og med den store apostel Paulus trengte en torn i kjødet for å holde ham nede (2. Korintierne 12:7). Tornen kan ha vært et fysisk handikap som plaget ham hele tiden. Han ba til Gud igjen og igjen at denne Satans engel skulle bli tatt bort, men Gud sa: “Nei, selv om det er en Satans engel, så vil jeg ikke ta det bort. Du trenger det for å holde deg ydmyk – slik at du kan være nyttig for meg og for dine medmennesker”.

 

Etter at Gud hadde latt Jakobs hofte komme ut av ledd, sa han til Jakob, “Nå har jeg gjort det jeg skulle. La meg nå gå, det var aldri meg du ville ha, bare kvinner og penger.” Men Jakob ville ikke slippe Gud. Han hadde blitt forandret – endelig. Her var en mann som hadde brukt sitt liv på å karre til seg kvinner og eiendom, men nå var det Gud han holdt fast ved, og han sa: “Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg”. For et stort verk Gud hadde gjort i Jakobs hjerte da hoften gikk ut av ledd! Nå hadde han bare trang etter Gud. Det er et gammelt ordtak som sier: “Når du ikke har noe annet igjen enn Gud, vil du oppdage at Gud er mer enn nok!” – og det er sant! Nå spør Gud ham: “Hva heter du?” Og Jakob svarer: “Mitt navn er Jakob”. “Jakob” betyr bedrager. Jakob erkjenner til slutt at han er en bedrager. Er kanskje du også en bedrager? Har du lurt andre til å tro at du er en åndelig mann? Hvis det er tilfelle, vil du være ærlig mot Gud i dag og erkjenne overfor ham at du er en hykler? Mange år før dette, da hans blinde far Isak hadde spurt ham om hans navn, hadde Jakob latt som om han var Esau. Men nå var han ærlig. Og Herren sa straks til ham: “Du skal ikke lenger være en bedrager (Jakob)” (vers 28). Er ikke dette oppmunt­rende ord? Hørte du det? “Du skal ikke lenger være en bedrager.” Halleluja! Det er ikke det at du ikke kommer til å falle mer i synd. Men det vil ikke lenger være bedrag i ditt liv. Det vil ikke være mer svik i ditt liv. Og så sa Gud til Jakob: “Ditt navn skal heretter være Israel (Guds fyrste) for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.” For en forvandling – fra en bedrager til en Guds fyrste! Og alt dette ble oppnådd bare fordi Jakob ble brutt ned.

 

Dette er også vårt kall – å sitte med Gud på hans trone som en fyrste, å utøve åndelig makt over Satan og å sette menn og kvinner fri fra å trelle under Satan. Som lemmer på Kristi legeme må vi ha makt med Gud og med men­nes­ker, og vi må vinne. Vi er kalt til å være til velsignelse for alle mennesker. Men det kan bare skje når vi er brutt ned. Og vi kan bare bli brutt når vi er ærlige overfor Gud om vårt hykleri og vårt bedrag.

 

Mange hundre år senere møtte Natanael (en etterkommer av Jakob) Jesus. Da sa Jesus til ham: “Her er en ekte israelitt som det ikke er Jakob (svik) i” (Johannes 1:48)! Så minnet han Natanael om stigen som Jakob hadde sett ved Betel, og sa til ham at også han var en ekte “Israel”. Det var ikke fordi Natanael var fullkommen, men fordi det ikke var noe svik eller bedrag i ham. Det står her at Jakob kalte dette sted “Pniel”, for han hadde endelig sett Gud ansikt til ansikt. Ved Betel hadde han vært opptatt med Guds hus. Du kan også være i Guds hus i mange år uten å ha sett Guds ansikt. Men så har du et nytt møte med Gud, og der får du se hans ansikt. Jakob sa med begeistring: “Nå har jeg sett deg Gud åsyn til åsyn og enda berget livet.” Det blir som vi hørte tidligere: “Jeg skulle ha blitt kastet ut, men min lønn er blitt tredoblet.” “Jeg skulle ha gått fortapt, men han fylte meg i stedet med Den Hellige Ånd!! Halleluja!!”

 

Kapittel 7

 

Jeg tror jeg nå vet hvorfor mange troende ikke er fylt med Den Hellige Ånd. De prøver å gjøre seg fortjent til det. De prøver å bli verdige for ham. Mengder av oppriktige mennesker i mange religioner søker også tilgivelse for sine synder på samme måten. Hvorfor får de ikke tilgivelse? Fordi de prøver å gjøre seg fortjent til det. Hvordan mottok du tilgivelse for dine synder? Hadde du gjort deg fortjent til det? Det kom en dag i ditt liv da du skjønte at du aldri ville fortjene Guds tilgivelse. Da kom du til Jesus, ikke som en kristen, men som en synder. Og dine synder ble straks tilgitt. Vi må komme på samme måte for å motta Den Hellige Ånds fylde. Det er mange troende i dag som faster og ber lenge for å motta Den Hellige Ånds fylde. Det er ikke noe galt i noe av dette. Det er greit alt sammen. Men hvis du gjør noe av dette for å gjøre deg selv verdig til å motta Den Hellige Ånds fylde, da er du på feil spor. Når du ikke mottar Den Hellige Ånds fylde, sier du kanskje til Gud: ”Herre, jeg har fastet og bedt og ventet. Hvorfor har du ikke fylt meg?” Men du kan aldri gjøre deg fortjent til Den Hellige Ånd, på samme måte som du ikke kan gjøre deg fortjent til å få tilgivelse for dine synder. Begge deler er en Guds gave. Og du kan ikke betale ham for noe av dette. Du må motta det ufortjent og gratis – ellers vil du aldri få det. Alle Guds gaver er gratis. Men man gjør den feil at man prøver å betale Gud for dem, og så får man ikke noen av dem. Hvis du prøver å gjøre deg verdig til å motta Guds gaver, kan du ikke motta dem. Dette kan være hovedgrunnen til at du ikke er blitt fylt med Den Hellige Ånd.

 

Da Jesus var på jorden, tenkte fariseerne at de fortjente tilgivelse for sine synder mer enn noen andre. Men de fikk det ikke – de gikk fortapt. På den andre siden fikk den beryktede synderen Maria Magdalena med en gang tilgivelse for sine synder. En tyv som hadde levd et liv som en kriminell ble tilgitt på ett øyeblikk og kom til Paradis den samme natt som han ble korsfestet. Gud gir sine beste gaver til dem som ikke fortjener dem. De som kom for å arbeide i vingården i den ellevte timen, visste at de ikke fortjente noe. Og så fikk de lønn først! Men de som hadde kommet tidligere, som syntes at de fortjente lønnen, de ble de siste. I historien om den fortapte sønnen leser vi at faren hadde en ring på sin hånd. En dag tok han den av og ga den til sin yngste sønn som hadde sløst bort alle pengene. Hvorfor ga han den ikke til sin eldste sønn? Fordi han var egenrettferdig. I menneskers øyne var det den eldste sønnen som fortjente den ringen. Men faren ga den til den yngste. Det er Guds vei. Han gjør slike ting for å bøye menneskets stolthet, slik at ingen kan opphøye seg i hans nærhet. Hans veier er ikke våre veier og hans tanker er ikke våre tanker. Hvis du har forstått den sannheten som jeg prøver å understreke her, da har du forstått et grunnleggende prinsipp om hvordan Gud behandler menneskene.

 

Det var Guds godhet som først førte meg til omvendelse. Og siden har Guds godhet ført til at jeg har omvendt meg i større og større grad, gang på gang. La Guds godhet også lede deg til omvendelse. Ikke utnytt hans godhet. Gud har vært god mot meg på så mange måter. Men vi må ikke innbille oss at fordi han er god mot oss, så er han fornøyd med oss. Nei, han er god mot alle mennesker. Hans godhet er bare ment å føre oss til omvendelse. Og når vi vender oss til ham uten svik, vil han også sette sin ring på vår hånd. Han har denne ringen spesielt for syndere som oss. Engang sa Jesus sarkastisk til fariseerne: “Dere er alle friske, dere trenger ikke til lege. Det er de syke som trenger lege, og jeg kom for dem” (Matteus 9:12). Han brukte sarkasme i kjærlighet – for å vekke dem. Men de våknet ikke.

 

Jesus kaller ikke slike som regner seg selv som rettferdige, men slike som erkjenner at de er syndere. Det er faktisk mulig at mange av dere som sitter her i formiddag kan være like syke som disse fariseerne var, uten en gang å forstå det – syke av hykleri, stolthet og egenrettferdighet. Disse sykdommene er mer alvorlige enn aids og kreft – og de kan ødelegge deg! Sammenlignet med disse syndene, er andre synder som mord og hor bare som forkjølelse eller feber å regne. Kanskje tenker du at mordere og horkarer er syke. Men du kan være enda sykere enn dem!! Gud ønsker å gi oss av sitt liv, sin kraft og sin myndighet. Det er grunnen til at han lar oss mislykkes igjen og igjen til vi til slutt er helt nedbrutt.

 

I historien om Job ser vi hvordan Gud førte ham helt til bunns ved å la ham miste sin eiendom, sine barn og sin helse. På en måte mistet han også sin kone (hun plaget ham i ett kjør) og sine tre gode venner (som misforsto ham og kritiserte ham). Hans venner viste seg å være egenrettferdige pratmakere som “sparket ham da han lå nede”. De fortsatte å ”sparke” ham inntil Gud i sin miskunnhet satte en stopper for det. Midt i alt dette presset, rettferdiggjorde Job seg selv flere ganger. Da Herren til slutt talte til ham, så Job hvor fordervet hans egen­rettferdighet var – og han angret. Han var en rettferdig mann. Det var godt. Men han var stolt av sin rettferdighet. Det var ikke godt. Men etter at Gud hadde behandlet ham, var han en brutt mann. Fra da av ville han bare gjøre Gud herlig. Da var Guds hensikt for Job oppnådd.

 

Legg merke til hva Job sa til Gud da han var nedbrutt: “Til nå har jeg bare hørt om deg fra alle talerne. Men nå har mitt øye sett deg åsyn til åsyn.” (Job 42:5). Det var Jobs Pniel! Han så også Gud ansikt til ansikt og berget livet. Og hva ble resultatet? Han angret i støv og aske (vers 6). Det som disse fire predikantene ikke kunne oppnå, selv om de talte i dagevis, oppnådde Gud med Job på et blunk, ved å åpenbare sin godhet. Det var Guds godhet som brøt ned Job og fikk lede ham til å omvende seg.

 

Kapittel 8

 

De fleste av oss hører om Gud fra dem som taler på møtene. Det vi trenger er et møte med Gud ansikt til ansikt, et møte hvor vi ser hans godhet mot oss og blir brutt ved det. Det var det som skjedde med Peter også. Husker du hva som hendte like etter at Peter hadde fornektet Jesus og hanen hadde galt to ganger? Han så Jesu ansikt. Peter hadde også sitt Pniel! Vi leser at “Jesus snudde seg og så på Peter” (Lukas 22:61). Det var ikke et blikk som sa. ”Sa jeg ikke at dette skulle skje?” Nei, det var et blikk som sa: “Jeg elsker deg fremdeles, slik som du er. Ikke mist troen på meg. Jeg vil hjelpe deg gjennom dette”. Og hva var resultatet? “Peter gikk ut og gråt bittert” (vers 62). Det blikket av godhet og tilgivelse fra Jesus brøt ned den røffe fiskerens hjerte.

 

I den gamle pakt hadde Gud lovet Israel helse, velstand og mange materielle velsignelser. Men det var én velsignelse som var større enn dem alle – en som er beskrevet i 4. Mosebok 6:22-26. Der leser vi at Gud befalte Aron å velsigne folket slik: “Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!” Er det ikke sørgelig at mange troende i dag søker jordiske velsignelser som helse og velstand (som mange ikke-troende også får uten å be) og følelsesmessige er­faringer (mange av dem falske) i stedet for å søke den største av alle velsign­elser som kan forvandle deres liv totalt – et møte med Gud ansikt til ansikt? Selv om vi aldri blir rike, eller aldri blir helbredet, når vi ser Herrens åsyn blir alle våre behov dekket.

 

Job hadde byller over hele kroppen da han hadde sitt møte med Gud, men han ba ikke Gud om helbredelse. Han sa: “Jeg har sett Herrens ansikt, og det er nok for meg”. De tre vennene som hadde evnen til å bedømme og hadde “et ord fra Gud”, sa til Job at han ble straffet for synd han måtte ha gjort i det skjulte. Det er selv­opp­nevnte profeter i dag også som kommer med sine falske “så sier Herren”-budskap og bringer Guds folk under fordømmelse. Men Gud truet ikke Job med dom slik som disse tre vennene gjorde. Gud talte ikke til Job om hans feil, minnet ham ikke en gang om at han hadde klaget (på Gud) da han var under press. Gud åpenbarte bare sin godhet mot Job. Hans godhet kan vi se i det vakre universet han skapte til menneskers glede og i dyrene han skapte til å være underlagt men­neskene. Mange vil nyte Guds godhet, og de misbruker den. Men godheten førte Job til omvend­else. Og da velsignet Gud Job med det dobbelte av hva han hadde hatt i begynnel­sen.

 

Guds endelige hensikt med å bryte oss ned er at han deretter skal kunne velsigne oss rikelig – som vi leser i Jakob 5:11. Målet Gud hadde for Job var å ryste hans egenrettferdighet og hans stolthet og gjøre ham til en brutt mann – slik at Herre kunne vise ham sitt åsyn og velsigne ham rikelig. Endog materielle og fysiske velsignelser som Gud gir oss, kan ødelegge oss ved at vi drives bort fra ham, hvis vi ikke ser hans ansikt bak alt sammen. Hvor mange troende er det ikke i dag som har drevet bort fra Gud gjennom materiell framgang? Å få se Herrens åsyn kan fri oss fra lengselen etter alt som denne verden kan tilby:

 

“Vis meg ditt åsyn – et lite glimt

av guddommelig kjærlighet.

Og jeg skal aldri tenke eller drømme

om annen kjærlighet enn din.

Alt svakere lys vil ganske mørkne,

all lavere herlighet blekne.

Det vakre på jorden vil aldri mer

virke vakkert igjen.”

 

Peter så Jesu ansikt, og han gråt bittert. Vi kunne tenke at Peter omsider var brutt. Men nei. Herren måtte lede ham gjennom enda en fiasko-erfaring, før han var klar for sitt Pniel. I Johannes 21:3 leser vi at Peter sier til de andre apostlene: “Jeg går av sted for å fiske.” Han mente ikke at han skulle fiske bare den kvelden. Det han mente, var at han ville slutte å være apostel, fordi han følte seg så mislykket som apostel. Han ville gå tilbake til fiskeryrket for godt! Peter hadde oppgitt fiskeryrket noen år tidligere da Jesus kalte på ham. Han hadde oppgitt alt og oppriktig fulgt Herren som best han kunne. Men han hadde mislykkes. Nå følte han at det å være en apostel ikke var noe for ham. Etter i å ha lyttet i 3 ½ år til det mest vidunderlige budskap som noen gang hadde vært forkynt, av den største taler som noen gang har levd, hadde han rett ut fornektet sin Herre – og det ikke bare en gang, men tre ganger. Nå hadde han fått nok av å prøve å være en apostel. Men det var en ting han ennå var flink til – å fiske. Det hadde han drevet med siden han var gutt, og han var ekspert på det. Så han bestemte seg for å gå tilbake til fiskeryrket igjen. Noen av de andre apostlene følte det på samme måten. De hadde også sviktet Jesus da han var i nød og hadde løpt sin vei. Så de ville også gå tilbake til fiskeryrket fordi de hadde mislyktes i å være “apostler”! De var oppriktige menn. De hadde satt Jesu budskap høyt og deres hjerter hadde brent da de hørte på ham. De ville være hans hel­hjertede disipler. Men de hadde mislykkes. Kanskje har du opplevd noe lignende. Kanskje har du også hørt et mektig budskap og blitt satt i brann ved det. Ditt hjerte har kanskje brent inni deg når du hørte Guds ord. Du har kanskje oppriktig oppgitt alt og søkt å følge etter Jesus. Kanskje du også har tatt “bestemmelser” igjen og igjen etter å ha hørt en kraftig tale. Kanskje har du, etter å ha mislykkes om igjen og om igjen, sagt til deg selv noen ganger: “Denne gangen skal jeg virkelig klare det”. Men så har du gått og falt igjen. Når du ser tilbake er det kanskje bare en haug av fiaskoer – ganger 1000. Kanskje noen av dere er så motløse i dag at dere tenker: “Det nytter ikke, jeg kan like gjerne gi opp. Kanskje er dette budskapet noe for andre. Men for meg ser det ikke ut til å fungere. Det er altfor dårlig med meg. Jeg kan aldri klare det.”

 

Føler du det slik i dag? Har du bestemt deg for at du aldri skal prøve mer, fordi det ikke nytter? Har du bestemt deg for å gå tilbake til verden for å søke lykke eller tom fornøyelse? Føler du at det hadde vært bedre å være helt verdslig og ikke late som om du var en kristen enn å bekjenne deg som en Jesu disippel? Vel, det var nøyaktig slik disse apostlene følte det da de bestemte seg for å gå tilbake til fiskeryrket. Og Herren tillot dem å gå. Det var som å si: “Bare gå, prøv å fiske og se om dere kan lykkes der.” Så Peter og hans venner prøvde hele natten å fange fisk, og mislyktes grundig. De hadde aldri hatt en så dårlig natt i hele sitt liv.

 

Når Gud har kalt deg til å være hans, vil han ikke la deg gå. Han vil gjøre det slik at du mislykkes i fiske eller hva annet du prøver! Du kan prøve så mye du vil, men du vil ikke lykkes. Guds kjærlighet vil ikke tillate deg å sløse bort livet ditt på ting som er uvesentlige. Så hvis du prøver å løpe fra ham, vil du mislykkes med alt du prøver, samme hvor du går – helt inntil du kommer tilbake til ham. Men dette gjelder ikke dem som Herren ikke har kalt. Det er mange uhederlige forretningsmenn og politikere som har tjent massevis av ”svarte” penger, men de har fremdeles en god helse – uten Gud. Hvorfor tillater Gud det? Fordi de ikke er hans barn. Men jeg snakker ikke om dem nå. Jeg taler til deg som Gud har kalt før verdens grunnvoll ble lagt, til å bli hans egne.

 

Faktisk var det mengder av fisk i Genesaretsjøen, og jeg er sikker på at de andre fiskerne fikk mye fisk den natten. Disse fiskene var i nærheten av de andre båtene. Men Gud holdt dem borte fra Peters båt slik at ikke en eneste fisk kom til ham. Kan hende disse andre fiskerne nærmet seg Peters båt og fortalt ham hvor god fangst de hadde fått. Og det må ha fått Peter og de andre til å undre seg enda mer hvorfor de ikke hadde fått noe! Har du noen gang undret på hvorfor ikke du har kunnet gjøre penger i aksjemarkedet slik andre rundt deg har gjort? Undrer du deg over hvorfor din bedrift ikke ser ut til å komme seg opp i “millionklassen” slik det gjør med andre? Folk rundt deg ser ut til å få bedre råd, men jordisk rikdom ser ikke ut til være innenfor din rekkevidde. Det er fordi Guds kall er over livet ditt, og han ønsker at du skal ha noe bedre enn det som verdslige mennesker har.

 

Peter vendte seg bort fra Guds kall i sitt liv, og Gud måtte bryte ham ned en gang til ved å la ham mislykkes. Disse apostlene hadde begynt å fiske ca. kl. 18 om kvelden. Men Jesus kom ikke til dem før ca. kl. 5 neste morgen. Jesus visste at Peter ikke ville få noe fisk den natten. Hvorfor kom han da ikke tidligere – så snart de dro ut, slik at de ikke behøvde å sløse bort tiden? Hvorfor ventet han til kl. 5 neste morgen? Hvorfor ventet han til de var helt utslitt etter å ha strevet i elleve timer og så mislykkes? I svaret på det spørsmålet vil vi oppdage Guds hensikt med å la det mislykkes for oss. Der kan vi se Guds hensikt med menneskenes fiasko. Der vil vi forstå hvorfor han aldri kom og hjalp oss da vi strevde, enda vi ropte om hjelp igjen og igjen, og hvorfor noen av våre alvorlige bønner ennå ikke er besvart.

 

Da Peter og hans venner dro ut for å fiske den kvelden ca. kl. 18, hadde det ikke mislykkes for dem. De var ved godt mot og hadde håp. Ved nitiden hadde de enda ikke fått noe fisk og begynte kanskje å bli litt motløse. Men dette kunne ennå ikke regnes som en “fiasko”. Ved midnatt var de kanskje ganske nedtrykte. Ved firetiden neste morgen hadde de begynt å miste alt håp. Men det sto enda tilbake at det hele var en total fiasko. Hvis det skulle skje, måtte de mislykkes i enda større grad. Selvtillitens kurv pekte nedover. Men det måtte helt ned til bunns, til nullpunktet. Og dette skjedde ved femtiden. Da var de klare til å gi opp. Da sa de sikkert : “Det har ingen hensikt å prøve mer. La oss dra hjem”. På dette tidspunktet viste Jesus seg. Dette er Guds vei. Og Jesus gjorde det slik at nettet ble fylt til randen. De hadde aldri før i sitt liv fått så mye fisk på en dag. Den morgenen fikk de 153 store fisker. Tidligere, på en god dag hadde de kanskje fått 20 eller 30 fisk. Men dette var virkelig et under. Ingen før hadde fanget så mye fisk på en dag i den innsjøen. Denne fangsten ville sette rekord på Genesaretsjøen. De ville alltid huske at Jesus gjorde et under for dem, akkurat da de hadde gitt opp alt håp.

 

Kapittel 9

 

Er du kommet dithen at du vet verken ut eller inn, ikke vet hvor du skal vende deg eller hva du nå skal gjøre, for overalt har du bare opplevd å mislykkes og bli skuffet? Da er det kanskje like før Herren viser seg for deg. Ikke gi opp, han venter bare på at din selvtillit skal nå nullpunktet. Hvis han ennå ikke har kommet til deg, betyr det bare at selvtillitens kurv ennå ikke har nådd nullpunktet. Han ser fremdeles noe av din egen styrke i deg som også må bort. Lasarus måtte dø og bli begravet før Jesus kom.

 

Hva var det Jesus spurte dem om, da han endelig kom til stranden den morgenen? Han visste at de ikke hadde fått noe fisk. Likevel spurte han dem: “Har dere fått noe fisk?” Kanskje ingen av dem svarte til å begynne med. Kanskje han måtte spørre dem igjen. Da svarte de: “Nei”. De innrømmet at de hadde mislykkes. De var ærlige – som Jakob og Job før dem. Det var det Jesus ønsket at de skulle erkjenne – at de var mislykkede. En av de største gledene i mitt liv har vært å oppdage denne herlige sannheten: Det viktigste Gud krever av oss, på en hvilket som helst fase i våre liv, er ærlighet. Da kan han gjøre under for oss. “Har dere fått noe fisk?” “Nei”. “Kast garnet på høyre side”. Og se, da skjer underet! “Hva er ditt navn?” “Bedrager”. “Ditt navn vil ikke lenger være bedrager, men Guds fyrste.” Og så skjer et under igjen. Dette er Guds vei, kjære brødre og søstre. Det eneste Gud forlanger av oss, er ærlighet. Vil ikke du være ærlig mot ham i dag?

 

Vår menighet er som et sykehus. Vi er alle pasienter her. Vi er ikke spesialister eller eksperter. Noen av oss har vært på dette sykehuset lenger enn andre. Men vi er alle pasienter. Det er bare én lege – og det er Jesus selv. Vi har ingen konsulenter i vår midte. Spesialister og konsulenter finner vi blant egen­rettferdige mennesker i sekter, ikke i den levende Guds menighet. Jo mer alvorlig din sykdom er, jo mer trenger du å være blant oss for å finne helbredelse. Vårt budskap er dette: “Jesus Kristus kom inn i denne verden for å frelse syndere, og blant dem er vi de største.” Gud møter dem som ikke fortjener noe. Tolleren ba og sa: ”Gud vær nådig mot meg, synderen” (Lukas 18:13 slik det står i noen oversettelser). Han kalte seg selv for “synderen”. Han mente at alle andre rundt ham var hellige sammenlignet med ham! I sine egne øyne var han den eneste synderen på jorden! Jesus sa at denne mannen dro hjem rettferdiggjort. Det er bare slike mennesker Gud rettferdiggjør.

 

[I det følgende gir br. Poonen en forklaring eller et bilde på ordet “rettferdiggjøre”. Den forklaringen er vanskelig å oversette til norsk. Den bygger på at på engelsk betyr ordet “justify” både å “rettferdiggjøre” og å “justere” en tekst, i hans eksempel slik at den har rett høyremarg i stedet for at linjene slutter ujevnt.]

La meg dele noe med dere om hva ordet “rettferdiggjort” virkelig betyr. Det er et vakkert ord og et frigjørende ord (Lukas 18:14). Se på sidene i en bok. Ser du hvordan høyre marg på hver side er rett, akkurat som på venstre side? I dataspråk kalles det for å justere. Selv om antall bokstaver i hver linje varierer, gjør datamaskinen at alle linjer slutter like langt til høyre slik at margen blir helt rett. Men hvis vi skriver noe uten å justere det, vil du se at høyre marg er ujevn og hakket. Slik ble det vi skrev ut i gamle dager da vi brukte vanlige skrivemaskiner. Det var umulig å skrive en eneste side slik at alle linjer fikk samme lengde. Men nå kan vi se “miraklet” med justering. Og det blir gjort uten at vi trenger å dele ordene så mye. For mange delte ord ville nemlig heller ikke se fint ut. Men datamaskinen tilpasser mellomrommet mellom ordene slik at hver linje blir fint justert. Og dersom du nå har skrevet 30 linjer av en side med hakket høyremarg, kan du gi datamaskinen en kommando til å justere alt du allerede har skrevet. Og vips, ved at du trykker på en bestemt tast, blir plutselig alle linjene justert. Gud gjør nøyaktig det samme med oss når han rettferdiggjør [= justerer] oss. Kanskje du har rotet det til, og hver dag av livet ditt har endt opp med en hakket kant. Men hvis du kommer til Kristus, da rettferdiggjør – ”justerer” – Gud deg på et øyeblikk! Hver linje i fortiden blir gjort perfekt – akkurat som om du aldri hadde syndet en eneste gang i hele ditt liv – ingen hakkete kanter, bare en perfekt rett kant. Det er forunderlig, ikke sant? Hva en PC gjør med våre sider, det gjør Gud med våre liv. Der ser vi en illustrasjon fra vår tid på ordet “rettferdiggjort”. Men ikke bare det. Når vi har beordret vår PC til å justere, da vil hver linje som vi skriver etterpå, også bli justert automatisk og bli perfekt i margen som de andre linjene. Rettferdiggjørelse betyr like mye i vår framtid som i vår fortid. Dette er virkelig et forbløffende evangelium. Nå ser Gud oss i Jesus. Vi har ikke lenger noen egenrettferdighet å rose oss av. Kristus er vår rettferdighet. Når Gud rettferdiggjør oss, blir det som om vi aldri hadde gjort en eneste synd eller en eneste feil i hele vårt liv. Og vi fortsetter å være rettferdiggjort ved Kristi blod. For når vi vandrer i lyset, fortsetter Kristi blod å rense oss fra all vår synd, både bevisst og ubevisst.

 

En av de største feilene vi kan gjøre når vi leser Bibelen er å bruke samme logiske tankegang som vi bruker når vi arbeider med matematiske problemerstillinger. Vi kan ikke forstå Guds vei på den måten, for Gud arbeider ikke etter matematisk logikk!! Så vi kan ikke bruke logikk, eller fornuften, når vi prøver å finne ut om vi fremdeles kan fullføre Guds plan for våre liv, etter at vi har gjort så mange feil tidligere. Logisk sett er dette helt umulig. For i en matematisk sum, hvis ett ledd er feil et eller annet sted, vil sluttsvaret alltid bli feil. Hvis du skulle bruke denne logikken, måtte du si at hvis du unnlot å gjøre Guds vilje en eller annen gang i fortiden (enten du var 2 år gammel eller 52 år, er helt likegyldig), da kunne du aldri fullføre Guds fullkomne vilje nå, uansett hvor hardt du forsøkte og samme hvor mye du angret. For det er det samme hvilket trinn du gjorde en feil i det matematiske regnestykke (enten ved trinn 2 eller 52) – ditt sluttsvar ville uansett bli feil. Men Gud sier: ”Mine veier er ikke deres veier.” (Jesaja 55:8-9).

 

Kapittel 10

 

Lovet være Gud for at hans plan for våre liv ikke er etter matematikkens lover. Hvis den gjorde det, ville ikke et eneste menneske (ikke engang apostelen Paulus) ha vært i stand til å fullføre Guds fullkomne plan. For alle har vi mislykkes en eller annen gang. Vi har til og med feilet mange ganger etter at vi ble troende. Vi har også syndet med vilje etter at vi ble troende. Er vi ærlige, vil vi erkjenne det. Men det forunderlige er at det ennå er håp for hver eneste en av oss. Matematikken fordømmer nådeløst alle som gjør den minste feil, og her er det ingen slingringsmonn. 2 + 2 er ikke lik 3,99999999. Det er nøyaktig 4 – ikke mindre og ikke mer. Men Guds planer går ikke etter matematikkens lover. I hans plan er det nødvendig å mislykkes. Vi kan ikke bli brutt på noen annen måte enn ved å mislykkes. Så vi kan si at det å mislykkes er en viktig del av pensumet i vår åndelige utdannelse.

 

Jesus var den eneste som har levd uten fall. Men alle vi andre (også de beste av oss) har måttet bli brutt ned av Gud gjennom å mislykkes. Til og med Peter og Paulus måtte bli brutt gjennom gjentatte fall. Så gled deg i evangeliets budskap og la Guds godhet drive deg til omvendelse! La det føre deg til et liv i glede og fullkommen hvile i Gud – en hvile som kommer ved erkjennelsen av at Gud har godtatt deg (for alltid) i sin elskede sønn (Efeserne 1:6). Hver dag gjør vi mange feil. Det glipper og vi faller i synd – selv om det bare er ved et uhell eller ubevisst. Noen ganger kan trykket på oss være så stort at vi blir nedtrykte og motløse, og da blir vi fristet til å synde enda mer. Gud forstår hvilket trykk vi er utsatt for og han har medynk med oss. Han vil ikke la oss bli fristet over evne, men vil gjøre både fristelsen og utgangen på den så vi kan tåle den. Han kan gjøre det slik at alt kommer i orden i våre liv.

 

Det kristne liv virker ikke ved menneskelig fornuft. Det virker ved en mirakuløs kraft, den perfekte visdom og den perfekte kjærlighet fra en himmelsk Far. Ingen kan skrive ut livet sitt med perfekte linjer og produsere en perfekt ”rett høyre marg”. Det er Gud som rettferdiggjør hver og en av oss – selv de beste av oss. Ingen mennesker kan noen gang rose seg overfor Gud. La oss da bli barmhjertige mot andre som har strevet og mislykkes i livets kamper, for vi har alle feilet selv, og vi har alle mottatt mye barmhjertighet fra Gud.

 

La meg til slutt si dette til deg i Jesu navn: Du kan starte fra hvor du enn er og likevel fullføre Guds fullkomne plan for livet ditt. Og hvis du mislykkes i morgen, så gå til Gud med en gang i anger og han vil rettferdiggjøre deg igjen. Si aldri mer at dette evangelium ikke kan fungere for deg. Hvis du er fristet til å si det, er det fordi du har hørt for lenge på falske lærere, på loviske predikanter og på djevelen. Slutt å høre på dem, slutt å lese deres bøker. Hør heller på Gud og hans ord fra nå av. Bekjenn hva Guds ord sier. Må din tro ikke svikte i prøvelsens stund. La oss be for hverandre som Herren ber for oss.

Amen og amen.

 

 

 

 

 

 

Del 2

 

GUDS FULLKOMNE PLAN
FOR DEM DET IKKE HAR LYKKES FOR

 

Kapittel 1
Det er mange brødre og søstre som føler at de har syndet og sviktet Gud en eller annen gang i livet, slik at Gud ikke kan fullføre sin fullkomne plan i livet deres. Men la oss nå se på hva Skriften har å si om dette og ikke stole på fornuften. Først, legg merke til hvordan Bibelen begynner: “I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden” (1. Mosebok 1:1). Himmelen og jorden må ha vært fullkomne da Gud skapte dem, for ingenting ufullkomment eller uferdig kan komme fra hans hånd. Men noen av englene han hadde skapt, falt ifra. Dette kan vi lese om i Jesaja 14:11-15 og Esekiel 29:13-18. Det var da jorden var slik det står skrevet i 1. Mosebok 1:2: “og  jorden var øde og tom”. Resten av kapittel 1 beskriver hvordan Gud arbeidet med den øde, tomme og mørke massen og lagde noe vakkert ut av det, så han selv så på det som “overmåte godt” (1:31). Vi leser også i 1. Mosebok 1:2-3 at Guds ånd svevde over vannene, og Gud talte sitt Ord. Der ligger forskjellen.

 

Hva sier dette oss i dag? Jo, at uansett hvor mye vi har sviktet eller rotet det til i livet, kan Gud likevel få noe herlig ut av oss ved sin Ånd og sitt Ord. Gud hadde en fullkommen plan for himlene og jorden da han skapte dem. Men denne planen måtte settes til side fordi Lucifer sviktet. Gud gjorde om på himlene og jorden, og likevel lagde han noe “overmåte godt” ut av kaoset. Bare tenk nå på hva som skjedde etterpå. Gud skapte Adam og Eva og startet på nytt. Gud må ha hatt en fullkommen plan for dem også, og det var nok ikke Guds mening at de skulle synde ved å spise av kunnskapens tre. Men de spiste av det forbudte treet og forstyrret Guds opprinnelige plan for dem, uansett hva denne planen gikk ut på. Fornuften tilsier at de ikke lenger kunne realisere Guds fullkomne plan. Likevel ser vi at Gud gikk for å møte dem i hagen. Han sa ikke til dem at de ville måtte nøye seg for resten av livet med det ”nest beste”. Nei. I 3:15 lovte Gud at kvinnens hæl skulle knuse slangens hode. Altså, Kristus skulle dø for verdens synder og beseire Satan på Golgata.

 

Tenk på dette. Er du i stand til å fatte det? Vi vet at Kristi død var en del av Guds fullkomne plan fra evighet av. “Lammet var slaktet fra verdens grunnvoll ble lagt” (Åpenbaring 13:8). Men vi vet også at Kristus døde bare fordi Adam og Eva syndet og sviktet Gud. Med vår forstand kunne vi si at Guds fullkomne plan var å sende Kristus for å dø for verdens synder, ikke på tross av Adams fall, men på grunn av Adams fall! Hadde det ikke vært for Adams synd, hadde vi ikke kjent Guds kjærlighet, som han viste på korset. Dette kan virke ulogisk. Derfor det står i Skriften at vi ikke skal “stole på vår egen forstand.” (Ordspråkene 3:5). Hvis Gud arbeidet i henhold til matematisk logikk, måtte vi si at det var Guds nest beste plan å sende Kristus til jorden. Men det ville være blasfemi å si det. Det var en del av Guds fullkomne plan for menneskene. Gud gjør ikke feil. Men siden han er allmektig og kjenner begynnelsen og slutten, og siden han alltid planlegger for oss i stillhet og kjærlighet, kommer menneskelig fornuft til kort når vi skal prøve å forklare måten han behandler oss på.

 

Guds veier er ikke våre veier og hans tanker er ikke våre tanker. Forskjellen mellom dem er så stor som avstanden mellom himmel og jord. (Jesaja 55:8-9). Derfor er det best for oss å sette til side vår kloke fornuft og vår logiske sans når vi skal forstå Herrens veier. Hva er da budskapet Gud prøver å formidle i Bibelens innledende kapitler? Det er at han kan bruke en mann som har falt og gjøre noe herlig ut av ham og fremdeles fullføre sin fullkomne plan for hans liv. Dette er Guds budskap til menneskene, og vi må aldri glemme det: Gud kan ta en mann som har falt gjentatte ganger, og likevel fullføre sin fullkomne plan med ham – ikke Guds nest beste, men Guds beste plan. Dette er fordi selv feiltrinn og nederlag kan ha vært en del av Guds fullkomne plan for å lære mennesker noen uforglemmelige lekser. Dette kan vi ikke fatte med vår menneskelige forstand, fordi vi kjenner Gud så veldig dårlig. Det er bare brutte menn og kvinner Gud kan bruke. En av måtene han bryter oss ned på er gjennom gjentatte fall og nederlag.

 

Kapittel 2

 

Et av Guds største problemer med oss er å velsigne oss uten at vi blir oppblåste og stolte. Hvis vi blir stolte når vi seirer over sinne, blir det verre med oss enn før vi fikk seier! Gud må sørge for at vi forblir ydmyke når vi seirer. Ekte seier går alltid hånd i hånd med stor ydmykhet. Det er her at våre gjentatte nederlag ødelegger vår selvtillit. Men dette må til, skal vi bli overbevist om at vi ikke kan seire uten Guds nåde og hjelp. Når vi da får seier, kan vi aldri skryte av det. Når vi selv har mislykkes mange ganger, kan vi ikke forakte andre som mislykkes. Vi kan ha forståelse for dem fordi vi kjenner så godt svakheten i vårt eget kjød gjennom våre egne utallige nederlag. Vi kan, som Jesus, være ”medlidende med de uvitende og villfarne, siden vi også selv er underlagt skrøpelighet” (Hebreerne 5,3).

 

Når et menneske som bruker sin logiske sans, hører et slikt budskap: “La oss synde mer slik at noe godt kan komme ut av det.” Romerne 3:7-8 (Living Bible), vil han svare slik: “Du sier, min uærlighet gav Gud ære ved å fremheve Guds sanndruhet. Hvis du følger denne ideen videre kommer du til at jo verre vi er, jo bedre liker Gud oss! Den dom som treffer slike, er rettferdig”. Nei da, vi forkynner ikke at vi bør synde for at det skal komme noe godt ut av det. Vi sier heller ikke at vi kan dra fordel av Guds nåde ved å fortsette med å være trossige og bevisst ulydige mot Gud og likevel unngå å høste det vi har sådd. Nei. Det vi sier er at den menneskelige fornuften ikke kan fatte Guds nåde mot det falne mennesket. Ingenting er umulig for Gud – selv ikke det å få oss inn i sin fullkomne vilje etter at vi har mislykkes drabelig, gang på gang. Det er bare vår vantro som kan hindre ham. Hvis du sier: “Men jeg har rotet det til så mange ganger at det er umulig for Gud å bringe meg inn i sin fullkomne plan for meg”, da vil det være umulig for Gud fordi du ikke kan tro på det han kan gjøre for deg. Men Jesus sa at ingenting er umulig for Gud – hvis vi bare tror. “Deg skje etter din tro” er Guds lov på alle områder (Matteus 9:29). Vi får det vi har tro for. Er det noe vi tror Gud ikke kan gjøre for oss, så blir det heller ikke utført i våre liv. På den annen side vil du oppdage ved Kristi domstol at en annen som hadde rotet det til enda mer i livet enn deg, likevel fikk fullført Guds fullkomne plan i sitt liv, bare fordi han trodde at Gud kunne plukke opp de ødelagte delene av hans liv og lage noe “overmåte godt” ut av det. Hvilken anger vil vi ikke ha på den dagen når det går opp for oss at det ikke var våre nederlag (om de var aldri så mange) som forstyrret Guds plan med våre liv, men vår vantro!

 

Historien om den fortapte sønn som kastet bort så mange år, viser at Gud gir sitt beste også til dem som mislykkes. Faren sa til den som hadde sviktet ham så kraftig: “Skynd dere å finne fram den fineste kappen”. Dette er evangeliets budskap – en ny begynnelse – ikke bare én gang, men gang etter gang – fordi Gud ikke gir opp noen av oss!

 

Historien om jordeieren som gikk ut for å leie arbeidere (Matteus 20:1-6) lærer oss det samme. De som ble leid inn i ellevte timen, var de som fikk betalt først. Med andre ord, de hadde kastet bort 90% (11/12-deler) av livet ved ikke å gjøre noe som hadde evighetsverdi. De kunne likevel gjøre noe herlig for Gud med de resterende 10%. Dette er en enorm trøst til alle dem som har mislykkes.

 

Kapittel 3

 

“Hensikten med at Guds sønn ble åpenbart, var å oppheve virkningen av (oppløse) djevelens gjerninger (1. Johannes 3:8 – Amplified Bible). Dette verset betyr egentlig at Jesus kom for å “knytte opp alle knuter djevelen har knyttet” i våre liv. Se på det på denne måten: Vi kan si at da vi ble født, gav Gud hver av oss et pent opprullet nøste. For hver dag vi levde, rullet vi opp litt av nøstet og begynte å lage knuter av det (når vi synder). I dag, mange år etter at vi har rullet opp dette nøstet, kan vi i desperasjon se på de tusener av knuter som er i det. Men Jesus kom for å “løse opp de knuter som djevelen har knyttet.” Så det er håp for selv den som har flest knuter. Herren kan knyte opp enhver knute og gi deg et pent opprullet nøste igjen. Dette er budskapet i evangeliet. Du kan gjøre en ny begynnelse. Du sier: “det er umulig!” Det vil skje deg etter din tro. Så ja, for deg vil det da bli umulig. Men jeg hører røsten av en annen, en som har falt dypere enn deg: “Ja, jeg tror at Gud kan gjøre dette i meg.” Det vil også skje ham etter hans tro. I hans liv vil Guds fullkomne plan bli utført.

 

I Jeremias 18:1-6 talte Gud til Jeremia gjennom en praktisk illustrasjon. Jeremia ble bedt om å gå til pottemakerens hus og se på hvordan han arbeidet med leiren for å lage et kar. Men “karet ble ødelagt i pottemakerens hånd”. Hva gjorde han da? Han lagde det om til et annet kar som han hadde lyst til å lage. Så kom spørsmålet (vers 6): “Kan ikke jeg behandle deg …………………… som denne pottemakeren gjør?” (sett navnet ditt på den stiplede linjen, så blir spørsmålet personlig).

 

Hvis du har en ekte sorg over alle dine feil, da vil hjertet ditt bli gjort hvitt som snø, selv om dine synder er røde som skarlagen. Dette løftet ble gitt i den gamle pakt (Jesaja 1:18) og Gud lover enda mer i den nye pakt: “Jeg vil ikke engang huske dine synder” (Hebreerne 8:12). Du kan starte på nytt med Gud, uansett hva du har gjort galt. Og selv om du har gjort 1000 slike nye begynnelser og har mislykkes, kan du gjøre den 1001. nye begynnelsen i dag. Gud kan fremdeles skape noe herlig i ditt liv. Så lenge det er liv, er det håp. Glem derfor aldri å stole på Gud. Det som hindrer at Gud kan gjøre kraftige gjerninger i sine barn, er ikke at de har sviktet ham tidligere, men at de ikke vil stole på ham nå.

 

La oss “bli sterk i troen og gi Gud ære” (Romerne 4:20). Vi må stole på at han også vil hjelpe oss på de områdene vi synes er umulige å klare. Alle mennesker – både unge og gamle – kan ha håp, uansett hvor mye de har sviktet, hvis de bare erkjenner at det ikke har lykkes for dem, blir ydmyke og stoler på Gud. Slik kan vi alle lære av våre feil og fullføre Guds fullkomne plan med våre liv.

Og i kommende tider kan Gud bruke oss som eksempler på hva han maktet å gjøre i slike som har vært en fiasko. På den dagen vil han vise hva han har kunnet gjøre i oss ved “sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus” (Efeserne 2:7).

 

Halleluja!

Amen – ja, amen.