Stolte mennesker har veldig vanskelig for å tro. Den som er stolt kan ikke akseptere at han ikke kan forklare alt. Hvis vi sier at vi ikke har tro, erkjenner vi at vi er stolte.

I det nye testamentet blir vi kalt til et liv i seier. Jesus led aldri nederlag selv om han ble krenket, ydmyket, regnet sammen med de kriminelle, kalt med stygge navn osv. Vi er kalt til å vandre som han vandret (1. Joh. 2. 6). De vil også kalle oss falske lærere, ydmyke oss, osv., men vi vil aldri bli overvunnet.

Det vil skje oss etter vår tro. Satan vil at vi skal si at det er umulig å leve et seirende liv og at vi er nødt til å lide nederlag så lenge vi lever, men det er løgn. Han skal aldri få meg til å si det. Sier du det, vil du bli en nederlagskristen. I Åpenbaringen leser vi stadig om den som seirer, den som seirer, den skal få være med Herren.

Paulus brukte også ordet seire mange ganger. Gud vil at vi skal leve et seirende liv. Budskapet Jesus hadde til de trofaste og til de dårlige menigheter (kompromissmenigheter, eng. overs.) var at de skulle seire (Åp. 2, 3). Det er vår tro som seirer over verden (1. Joh. 5,4). Troen er ikke avhengig av oss, men i hva vi har tro på. Hvis jeg går over en solid bru så tviler jeg ikke på at den kan holde meg, men hvis jeg går over en falleferdig bru vil jeg være engstelig og jeg vil tvile på om den holder, selv om jeg er den samme. Hvorfor forandrer troen seg når jeg er den samme? Derfor er vi bedt om å tro på Gud! Er det vanskelig? Det burde være det letteste i verden. Når vi tenker på hvem han er, og hva han har lovt, skulle det ikke være vanskelig å tro på han. Og den troen kan hjelpe oss til å seire over alt i verden. Du klarer kanskje ikke å hjelpe ektefellen din til å seire, men du kan seire. Barna dine seirer kanskje ikke, men dukan seire. Å seire er en individuell sak. Når Johannes skrev til menigheten var det til den som seirer – ikke til en hel menighet.

Det er tre ting som er viktig å forstå om Gud. Det ene er å ha tro på Guds visdom. Det er mye Gud ser som vi ikke ser. Vi må forstå at selv om ikke vi kan se inn i framtiden, så vet Gud om alt som kommer til å hende. I alle familier er det barn som tror at de vet bedre enn foreldrene. Det er vanskelig for dem å forstå at det foreldrene bestemmer for dem er det beste på lang sikt. Foreldrene ber dem om å ikke kle seg på en spesiell måte, men tenåringsjentene forstår ikke.

Du ber barna om å ikke lese en spesiell bok. Tror du tenåringsbarna er enige? Å, nei. De vet alt bedre enn foreldrene og det er akkurat slik vi også er. Vi tror vi vet bedre enn Gud. Vi tror at vi kan planlegge livene våre bedre enn det Gud kan. De fleste troende søker ikke Guds vilje i det fleste av livets avgjørelser. Folk flest planlegger livene sine og sier at det er det jeg vil gjøre. Men de sier vel at de har bedt over det, men det har bare blitt en religiøs frase, for egentlig gjør vi som vi vil. Og grunnen er at vi tror at vi kan planlegge livene våre bedre enn det Gud kan. Så det første vi må tro på er Guds visdom. Det skal ydmykhet til å erkjenne at vi ikke forstår så mye.
Jeg skammer meg ikke for å si at det er mye i Bibelen som jeg ikke forstår, selv etter å ha studert den i 41 år. Og det er mye som hender som jeg ikke forstår.

Jeg vet ikke hvorfor mange av mine bønner ikke er besvart, eller ikke besvart på den måten jeg ønsker det, eller på den tiden jeg mente var best. Jeg vet ikke hvorfor.

Stolte mennesker har veldig vanskelig for å tro. I Hab. 2, 4 sammenligner Gud de stolte med de som lever i tro. Den som er stolt kan ikke akseptere at han ikke kan forklare alt. Hvis vi sier at vi ikke har tro, erkjenner vi at vi er stolte.

De tre vennene til Job trodde at de hadde alle svarene. Jo mindre Gud har brukt et menneske, jo mer vet man hvordan man skal tjene Gud. Vi er kalt til å velsigne hverandre og ikke til å forklare hvorfor folk er syke eller hvorfor ting ikke fungerer for dem.

Det andre vi må ha tro på er at Gud er allmektig. Han kan gjøre alt. I Dan. 4. 34-34 står det et kraftig ord om Guds suverenitet: «Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan hindre han og si til han: Hva gjør du?». Vers 36: «på den tiden vendte min forstand tilbake». Og når vi sier det samme vil vår forstand også vende tilbake. Gud gjør hva han vil og han har makt til det. Ikke et eneste menneske kan hindre han. Når Gud sier «så langt og ikke lengere», da stopper det.

I det første århundre var den verste kristendomsforfølgelse. Men en dag sa Gud at nå er det nok. Så langt og ikke lengere. Og det stoppet. Slik har det vært opp igjennom tidene. Gud kunne ha stoppet det før, men han gjorde det ikke. Ingen kan stoppe ham. Dette er tro og vi trenger den troen i tiden som kommer. Gud regjerer dette landet. Hver eneste person er under hans kontroll. Ingen kan røre et hår på vårt hode hvis ikke Gud tillater det. Ingen. Det er umulig! Hans allmakt rekker fra universet og ned til våre hodehår. Han vet alt som hender og kontrollerer alt.

Hele vår tenkemåte er helt forskjellig fra Guds. Hans tanker er høyere enn våre tanker. Derfor er det mye vi ikke kan forklare. Det første en troens mann og kvinne erkjenner er at Guds visdom er fullkommen og at han aldri gjør en eneste feil. Selv når det er noe han ikke gir oss, som vi synes vi fortjener eller som er godt for oss, har ikke en slik person noen problemer. For vår forstand har ikke med alle faktorer. Et lite barn forstår ikke hvorfor han ikke får lov til å leke med en blank, skarp kniv. Han kan ikke forstå hvorfor en kjærlig mor tar den vekk fra han, den som han lekte så morsomt med. Er vi ydmyke vil vi si at det er akkurat på samme måte med oss. Det er mange ting Gud nekter meg som jeg ikke forstår hvorfor, men jeg stoler på at hans visdom er fullkommen.

Jeg tror at en god helse er Guds generelle vilje for alle mennesker. Sykdom er ikke fra Gud. Sykdom er fra djevelen. Det er ikke tvil om det fordi det står at enhver god og fullkommen gave er fra Gud. Har aldri sett at Gud gir sykdom, men han tillater sykdom. Men i flere tilfeller tillater Gud at de vedvarer uten at jeg forstår hvorfor. Min forstand forstår ikke all Guds visdom, men det forandrer ikke troen min. For hans visdom er langt fra min, som himmelen er fra jorden. Blir troen vår rystet noen gang når våre bønner ikke blir hørt? Når du ønsker noe skrekkelig mye og du ber og ber om å få det. Blir du motløs?

Guds veier er ikke våre veier. Det er mange grunner til at han ikke gir oss det. Vi forstår ikke hvorfor Gud tillater forfølgelse av kristne. Kan ikke Gud stoppe det? Men hvis det går opp for oss at Guds visdom er fullkommen, da kan vi stole på ham, selv når vi ikke kan forstå noe av hans veier. Vi kan ikke forstå hvordan den allmektige Gud kan tillate sykdom, forfølgelser av de kristne etc., til å komme i vår vei. Vi kan undre oss hvorfor Gud tillot Herodes å drepe Jakob og 2 dager senere reddet han Peter fra det samme fengselet. Hvorfor sendte han ikke en engel til å utfri Jakob av fengselet? Eller hvorfor han reddet Paulus mange ganger fra angrep fra mordere, men som tillot dem å drepe han ved en senere anledning. Hvorfor tillot Gud keiser Nero å drepe Paulus? Hadde vi vært i Guds sted hadde vi vel gitt Nero et kraftig hjerteinfarkt så han døde. Hvorfor levde Johannes opp til 90 år? 11 av de 12 apostlene ble drept. Vi forstår ikke, men hvis vi er ydmyke vil vi erkjenne at Guds veier er fullkomne selv om vi ikke kan forstå dem.

I tiden som kommer trenger vi denne troen for å stå fast. Guds veier er fullkomne. En dag vil vi forstå det å si: «Gud gjør alle ting såre godt». En troens mann og kvinne vil si det samme i dag. Noen tenker kanskje som så: «Gud, jeg har tjent deg så trofast, så hvorfor gjør du ikke dette for meg?»
Vi trenger ikke å frykte selv om bevæpnede menn kommer i mot oss, støttet av verdens autoriteter. Gud bestemmer hvor langt hans fiender kan gå (Job. 38,11). Når Jesus sto foran Pilatus var det han som var den virkelige kongen. Han sa til Pilatus at han ikke hadde noen makt over ham hvis den ikke var gitt ham fra hans Far. Vi kan også stå rakrygget med frimodighet som den himmelske fars barn.

Vi må være trygge og sikre på Faderens betingelsesløse kjærlighet til oss. Den menneskelig kjærligheten forandrer seg etter andres oppførsel. Men Guds kjærlighet er slik at han sender sitt regn over rettferdige og urettferdige. Han elsker oss med en evig kjærlighet (Jer. 31. 3). Hans kjærlighet opphører ikke selv om vi ikke leste Bibelen denne morgenen. Selv om vi har sunket i den dypeste synd så står han der med sine evige armer for å trekke oss opp. Gud har akseptert oss selv om vi har vært sta, i opposisjon og ulydige. Hvis vi kjenner hans kjærlighet har vi tillit til å gå til han når vi har sviktet han, på samme måte som den bortkomne sønn.

Referert fra tale under stevne i India, mai 2000.