Hjemmene bygges med kjærlighet | Zac Poonen på norsk

Hellighet er kjærlighet og selviskhet er synd. All synd har sitt opphav i selviskhet og all hellighet har sitt opphav i kjærlighet. Jo mer vi har av kjærlighet , jo mer har vi av hellighet og jo mer vi har av selviskhet, jo mer har vi av synd. Fordi vi er så kolossalt selviske er vi også utakknemlige.

Det er mange som ikke setter stor ok pris på det profetiske ordet som blir forkynt i menigheten. Det kan bevare dem og familien deres fra mange farer. Når vi er utakknemlige går vi på den veien som fører nedover, åndelig sett (Rom 1. 21). Når foreldrene ikke er takknemlige for menigheten, men kritiserer den hjemme, er det ikke noe rart at barna kritiserer de samme foreldre.

Utakknemlighet er som en infeksjon. Jeg har et ønske for alle dere som er gift; lær å bli takknemlig til Gud, takknemlig til menigheten og takknemlig for hverandre. Start med takknemlighet, for det løser mange, mange problemer. Vær takknemlig for det minste dere gjør for hverandre. Jeg startet ikke på denne måten. Jeg husker en tid da jeg ikke engang satte pris på den kaffen kona mi gav meg om morgenen, men tok det som en selvfølge. Men slik er det ikke lenger nå. Nå har jeg forstått å sette pris på den minste ting. Det er ikke bare det å si tusen takk, selv om det og er godt, men det er den takknemlige holdningen. Vi tar så mye som en selvfølge av hverandre.

Vi kaller våre kjære de elskede, men det er dem vi sårer mest. Vi sårer dem mye mer enn vi sårer de fremmede. Jeg hørte engang en kone be mannen sin om å snakke like pent til henne som han gjorde til de som kom på besøk. Det er utrolig. Er det ikke ynkelig?

Vi tar ting som en selvfølge fordi vi er så selviske. Jesus kom hovedsakelig for å frigjøre oss fra selviskhet.

Selviskhet og stolthet får oss til å tenke ut fra vårt eget ståsted og forvente at andre skal gjøre noe for meg. Man er stolt fordi man er selvisk og tenker mye på seg selv. Når man er stolt er man ikke takknemlig for hva andre gjør mot en. Hvis vi ransaker oss selv er det så mye i oss som forventer eller har krav om at ektefellen skal gjøre for en. Hvorfor snakker vi pent til fremmede? Fordi vi ikke forventer noe av dem. Vi er veldig vennlige mot de som kommer på besøk til oss. Men vi forventer så mye av kona vår. Det er ikke det at vi ikke klarer å si tusen takk, for vi sier det på kontoret mange ganger daglig til fremmede, men nesten aldri hjemme. Men det er fordi man tenker at det ikke er nødvendig og så mener en jo at der er ektefellens jobb.

I Matt. 3. 10 står det om øksen som må ligge ved roten. Selviskheten er den roten som vi trenger å legge øksen ved. Når det gjelder det seksuelle samværet mellom ektefeller, står det i Kor. at de skal gjøre sin skyldighet mot hverandre. Det er kanskje sant rundt omkring at kvinnen må bli formant inntrengende om å gjøre sin skyldighet mot mannen sin, siden de ikke har det samme behovet. Men en del av mannens skyldighet mot kona er også å ta hensyn til om hun er sliten og så fornekte seg selv. Det er min plikt overfor kona mi.

Det er ikke noe verdi i selvfornektelse hvis jeg ikke har noe behov for det jeg fornekter. Men når jeg har et behov kan jeg fornekte meg selv av hensyn til kona, fordi hun er sliten. Det er kristelig. Det er å legge øksen ved roten av selviskhet. Istedenfor å klage på at en ikke får respons av kona. Det gjelder å være hensynsfull.

Mannen kan kanskje sitte å lese avisen eller i Bibelen om morgenen, mens kona strever med barna. Da må hun hjelpes. Jeg håper alle dere menn har skiftet bleier på babyene deres, stelt og badet dem. Er det alltid kona di som gjør det? Da har du gått glipp av noe. Det er trist. Det er ikke noe som heter at det er konas jobb. Har hun anledning, gjør hun det.

Det er bare en ting jeg som mann ikke kan gjøre, og det er å bære fram barnet. Jeg kan gjøre alt, jeg kan vaske toalettet, vaske gulv og til og med prøve å lage mat. Villigheten må være der. Vi må være villige til å gjøre alt mulig. Det er ikke noe som er under min verdighet. Det er ikke noe som heter det. Det er klart at mannen kan ha så mye å gjøre at han ikke har tid, men det er noe annet. Jeg mener heller ikke at mannen skal stelle babyen osv. hver dag, men han må ikke ha den minste følelse av at det er under hans verdighet, at han virkelig er nødt til å gjøre det der. Vi må være villige til å gjøre alt for hverandre. For en åndelig mann er det ikke noe som er under hans verdighet.

I ekteskapet er det store muligheter for oss til å se vår selviskhet og selvsentrering. Der lærer vi å se våre mangler og til å be Gud om visdom. Er vi ydmyke kan vi lære mye av vår ektefelle og av våre barn, og på den måten kan vi bli brutt.

De fleste av oss venter på at ektefellen skal få lys, men det må vi bare glemme. Glemme for alltid! Det er nok hvis du selv får lys. Det som talte til meg i vårt ekteskap, var at jeg ikke skulle kritisere henne eller presse henne, men at jeg skulle være en hyrde. Være en leder og ikke en som kommanderer henne. Blir kona di sint? Vis henne ved ditt liv hvordan det skal være ved at du ikke blir sint. Bli en leder i alt. Demonstrer omsorg og uselviskhet i de daglige situasjoner.

Hva gjør vi hvis maten er mislykket? Vi har mange anledninger i et hjem til å vise barmhjertighet. Det er mange som tenker at når mannen skal lede må han herske. Som kristne er vi føyet sammen og vi er sammen arvinger til Guds nåde (1. Pet. 3. 7). Mannen har et kjød. Kona har et kjød og sammen må vi bygge et hjem hvor Jesus Kristus blir herliggjort. Har vi en lengsel etter at han skal bli herliggjort, så vil disse tingene bli lette.

Hvis maten ikke lenger er vår Gud, så betyr det ikke noe hvis kona ikke er flink til å lage mat. Ser du på en kvinne for å begjære henne har du allerede drevet hor med henne i ditt hjerte. Du skal ikke begjære din nestes eiendom er et gammeltestamentelig bud. Du kan beundre en vakker kvinne og ønske at kona di var like vakker. Det er en måte å begjære på. Kanskje er kona di tykk og du ser en slank, sjarmerende kvinne og du kunne ønske at kona di var slik. Det er en annen måte å begjære på. Hvilken ånd er det i det, når du ønsker at kona di skal være annerledes? Eller om kona kunne ønske at mannen hennes var så smart og flink som naboens mann. Da er man misfornøyd med den ektefellen Gud har gitt en. Hvorfor har en slike ønsker?

Jo, det er fordi en ønsker å ha det mer behagelig for seg selv. Man vil nyte livet. Altså er det bare selviskhet. Alle problemer kommer fra selviskheten. Fil. 2. 3-5, Gjør ikke noe av selviskhet……..(eng. overs.) IKKE NOE! Gud ber oss ikke om å gjøre det umulige når han ber oss om å ikke være selviske. Vi oppnår ikke dette i løpet av en dag, men det må være vårt mål som vi kommer litt nærmere hver dag. Vi må komme dit at vi ikke gjør noe av selviskhet i hjemmet vårt. Om det så tar 30 år. Hovedsaken er at vi kommer dit. Alltid vise hensyn. Da blir vi mer lik Jesus. Jesus var hode/leder for disiplene, men han gjorde ikke noe av selviskhet. Han hadde alltid disiplenes beste for øye, v. 4. På samme måte kan mannen være hodet i hjemmet.

De fleste troende klarer ikke å ta imot sannheten om seg selv når de får høre den. De kan ikke bære det. De vil heller leve i bedrag, å tro at alt er den andres skyld.
De fleste av oss tror at problemet ligger hos den annen part.

Når Jesus var i himmelen ønsket han at bruden hans skulle ha alt det han hadde. Han ønsker at vi skal ha den samme hvile, glede og fred, fri fra all klage osv. Det er dette sinn vi må ha overfor de andre. Det er ånden i det å være en leder.

Når to gifter seg tar det tid å bli justert etter hverandre. De er forskjellige i temperament, har blitt oppdratt forskjellig og gjør ting forskjellig. Det viktigste er å elske hverandre og fortsette med det. Vi elsker andre i forhold til hvor mye vi får selviskheten i døden (Joh. 15. 13).

Når den ene er et ordensmenneske og den andre en forferdelig rotekopp kan man virkelig gjøre et kupp når det gjelder frelse. Det er absolutt fantastisk. Begge kan bli hellige på svært kort tid. Hvis begge var ordensmennesker hadde det ikke blitt så store muligheter til frelse. Hvis man ikke forstår frelsen, vil de ganske fort bli fiender. Den ene mener at tannkremen skal trykkes ut nedenfra og rulles ordentlig opp og den andre bare klemmer i vei hvor det passer. Hva skjer når ordensmannen kommer hver morgen for å pusse tennene og ser at tuben er klemt på både her og der? For fredens skyld tier en kanskje stille, men det plager en. Dette er jo bare en liten bagatell, eller det kan være hvordan man setter fra seg skoene eller henger opp klærne.

Personlig vil jeg si, etter 32 års ekteskap, at slike ting betyr ingenting. Bare ha kjærlighet til hverandre! Et bud gir jeg dere, sier Jesus, at dere skal elske hverandre. Han sier ikke noe om hvordan man skal trykke ut av tannkremen, sette fra seg skoene eller henge opp klærne. Det viktige er ikke å holde huset i orden, men å elske hverandre. Klarer man ikke å elske hverandre hjelper det ikke å være ryddig og holde huset i orden, for den viktigste tingen er ikke gjort. Kjærlighet er det motsatte av selviskhet. Du elsker ektefellen din like mye som du døder selvlivet ditt. Ikke noe mer enn det.

Hvorfor er det så mange som klager over ektefellen når det gjelder seksuallivet? Det kommer av at enhver er selvisk. Derfor har de problemer. Kjærlighet er motsatt av selviskhet.

Kjærligheten må være den atmosfæren som barna vokser opp i. Da vil de ønske å komme hjem etter at de har flyttet ut. Vi må gjøre hjemmet interessant for barna, ikke bare for oss selv. Hjemmet må ikke være et kjedelig sted. Finn på det som er interessant for dem, selv om det ikke interesserer deg.

Vi må bygge hjemmet vårt slik at barna blir dratt til Gud. Hvis vi binder dem med lover og regler kan det hende de vil snu ryggen både til Gud og hjemmet sitt. Vi ønsker å bevare dem og derfor er det mye de ikke får lov til, men da må vi finne alternativer for dem slik at de kan like seg hjemme. Ellers blir det at de lever i et vakuum og det går ikke bra i lengden.

Det er også veldig viktig å jevnlig bruke tid på hver av dem individuelt, slik at vi kan bygge sterke bånd mellom dem og oss. Da vil det bli lettere for dem å prate med oss og være åpne når de kommer i tenårene. Begynn tidlig, ellers er det vanskelig. Ikke vær så opptatt at du ikke har tid for barna.

Hvis kone og mann er ett kan de holde djevelen ute av hjemmet (Matt. 18. 18-19). Begynn aldri å krangle med hverandre. Det var ofte slik at når Gud lot Israel vinne over fiendene sine, var det fordi han fikk fiendene til å slåss innbyrdes. Og det er også det Satan prøver å få oss til å gjøre i dag. Splitt og hersk. Dessverre har han lykkes alt for mye. Vi må be Gud om lys slik at vi kan se all selviskheten vår.

Vi må ikke la foreldre, svigerforeldre eller barna komme mellom oss og vår ektefelle. Det er å håpe at ektepar vil verdsette fellesskapet seg i mellom når barna har flyttet ut. Men nå er det tid til å bygge det opp. Det beste vi kan gjøre for barna våre er å elske konene vår dypt og inderlig. Et slikt hjem er det beste vi kan gi barna våre. Gud har gitt deg akkurat den beste ektefellen!

Verdsett henne! Verdsett din mann! Sett pris på hverandre! Legg dere aldri til å sove med noe uoppgjort! Be om tilgivelse! Si at du er lei deg for det du sa eller gjorde. Alle kan vi gjøre feil eller si noe vi ikke skulle ha sagt. Vi trenger slike hjem i landet vårt.

Referert fra tale under stevne i India, mai 2000.

Undervisning av den indiske bibellæreren Zac Poonen oversatt fra engelsk til norsk.