Noen er ivrige etter å gå på brødsbrytelse, men ikke så ivrig til å bygge samfunnet med de andre i Kristi legeme. Noen gjør mere ute av det å tale i tunger, enn av kraften som er i Den Hellige Ånd for et hellig liv. Mange vil gjerne motta gaver fra Herren, men tenker ikke mye på giveren av alle gaver.

Når Peter gikk på vannet, hadde det ikke noe med hans evner å gjøre, men kun fordi han så på Jesus. Så snart som han vendte blikket vekk fra Jesus og så på vinden og bølgene, begynte han å synke (Mat. 14. 28-31).

Her lærer vi at uansett hvor sterk livets storm er, trenger man ikke synke hvis våre øyne alltid er vendt mot Jesus. Men det er mulig å synke selv i rolig vær hvis våre øyne ikke er vendt mot Jesus. Vi må være forsiktig med alt som vil vende våre øyne vekk fra Jesus. De som ser på andre og er misunnelige på andres goder, vil umiddelbart synke i sitt åndelige liv. All avind kommer av at en ikke har kjærlighet i seg. En vil bare glede seg når det går godt for dem man er glad i. Det motsatte er å se på noen med stolthet, dømme og spotte dem. Andres kritikk og motsigelser kan også få våre øyne fra Jesus hvis vi er opptatt med dem. De som har sine øyne plantet på Jesus vil ikke føle sinne når noen går imot dem, men de vil ha medfølelse med dem.

Gud ser hvis vi bare ærer ham med leppene og sier de riktige ordene og synger gode sanger, mens våre hjerter er langt fra ham (Esai. 29. 13). Han er ikke imponert av at vi priser ham på søndagene hvis våre øyne ikke er vendt mot ham de andre dagene. Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre vårt jordiske arbeid, men at våre indre øyne må være vendt mot Jesus, også i arbeidslivet (Heb. 12. 1-2).

Gud ønsket ikke noe offer fra Israels ledere når de ikke var bedrøvet over sin synd og når deres hender var fulle av uskyldiges blod (Esai. 1.10-15). Han hater våre offer hvis ikke våre hjerter er rett for ham. Hvis vi har blod på våre hender etter å ha snakket ondt om andre, må vi omvende oss og be om tilgivelse til alle vi har snakket til.

Han spør ikke hvorfor vi falt, men hvorfor vi ikke har sorg over vårt fall. Selv om vi ikke faller i store synder så er det mye synd vi gjør ubevisst eller ved å la være å gjøre det gode. Hvis en mann ikke kommer med noen oppmuntringens ord til sin kone eller vi ikke uttrykker at vi setter pris på noen, har vi vendt våre øyne vekk fra Jesus som gav oss et eksempel.

Det er mange ting vi kan tenke på for å finne ut om våre øyne er blitt vendt vekk fra Jesus. Hvis vi er mere interessert i å lese Bibelen enn i å lyde det vi leser, har vi bedratt oss selv (Jak. 1:23-24). Vi blir velsignet bare hvis vi gjør det vi hører fra Jesus (Joh. 13.17). Noen er mere interessert i å bruke tid i bønn enn i samfunn med Jesus. Noen er mere glade i å gå på møter enn i å leve et hellig liv. Noen er mere interessert i å gi penger til Gud enn å rense sin holdning til penger. Men vi kan ikke tjene Gud og mammon samtidig (Mat. 6.24).

Noen er ivrige etter å gå på brødsbrytelse, men ikke så ivrig til å bygge samfunnet med de andre i Kristi legeme. Noen gjør mere ute av det å tale i tunger, enn av kraften som er i Den Hellige Ånd for et hellig liv. Mange vil gjerne motta gaver fra Herren, men tenker ikke mye på giveren av alle gaver. Mange er veldig forsiktig med hva de sier og gjør, men er ikke klar over at deres impulsive reaksjoner i situasjonene indikerer deres virkelige åndelige tilstand.
Mange øver religiøse ritualer samvittighetsfullt, men har ikke omsorg for trengende. Det gamle testamentet lærte menneskene å ta seg av levittene, de fremmede, enker og foreldreløse som ikke klarte å underholde seg selv (Matt. 10.41-42).

Hvis vi eksaminere oss selv på disse områdene vil vi se om vi vandrer med vårt blikk festet på Jesus. Hvis vi ser at våre øyne er blitt dratt vekk fra Jesus vil det vise at vi har sunket åndelig sett.

Fra en tale av Zac Poonen i april 1998.