Den bibelske måte å karakterisere kristne på, er slik:
«De som lever for seg selv» og «de som lever for Kristus»;
eller «De som søker sitt eget» og «de som søker det som er i Kristus»
eller «de som søker det jordiske først» og «de som søker Guds rike først», eller «de som elsker penger» og «de som elsker Gud».

 

Generelt sett blir kristne delt opp i 2 grupper:

1. «Romersk-katolske» og «protestanter» – Avhengig av fødsel.
2. «Statskirke eller frie menigheter» – avhengig av menighetsmønster.
3. «Kristne som er født på ny» og «navnekristne» – avhengig av opplevelse.
4. «Evangeliske» og «liberale» – avhengig av lære.
5. «Karismatiske» og «ikke-karismatiske» – avhengig av «tungetale».
6. «Fulltids kristne arbeidere» og «kristne med vanlig arbeid» – avhengig av yrke.

Slik kan vi kategorisere med flere ting. Men ingen av disse kategoriene løser det problemet som vår Herre kom for å løse. Mange vet at «Kristus døde for våre synder» (1. Kor. 15, 3). Men det er mange som ikke vet at det også står at han døde for at vi ikke lenger skulle leve for oss selv, men for ham (2. Kor. 5, 15).

En mer bibelsk måte å karakterisere de kristne på, ville være slik:
«De som lever for seg selv» og «de som lever for Kristus»;
eller «De som søker sitt eget» og «de som søker det som er i Kristus»
eller «de som søker det jordiske først» og «de som søker Guds rike først»,
eller «de som elsker penger» og «de som elsker Gud». (Jesus sa at det var umulig å elske begge deler – Luk. 16, 13).

Men en slik kategorisering har jeg aldri hørt at noen har brukt. Denne kategoriseringen går inn i den kristnes indre liv og personlige vandring med Gud, mens den andre metoden går på de ytre og synlige detaljene i livet. Allikevel er det den siste som Gud bruker for å kategorisere kristne. Og hvis det er tilfellet, er det den eneste kategorien som betyr noe! På denne måten kan ingen andre kategorisere oss. Det må vi gjøre selv, for det er bare en selv som vet hva som er ens innerste motiver og ønsker. Selv ens ektefelle er ikke alltid klar over hva en lever for.

Det var ikke hovedsakelig for å gi oss en lære at vår Herre kom, eller for å gi oss en mønstermenighet, eller for at de skulle tale i tunger eller for at de skulle få opplevelser!

Han kom for å «frelse oss fra synden». Han kom for å legge øksen ved roten av treet. Syndens rot er å være selvsentrert, søke vårt eget og å gjøre vår egen vilje. Hvis vi ikke tillater Gud å hogge og å få tatt opp denne «rota» fra våre liv, vil vi bare bli overfladiske kristne. Men Satan kan allikevel bedra oss og få oss til å innbille oss at vi tilhører en høyere klasse enn andre kristne, bare på grunn av læren, våre opplevelser eller menighetsmønster!

Satan bryr seg ikke om vi har den rett lære, store åndelige opplevelser eller korrekt menighetsmønster, bare vi fortsetter «å leve for oss selv». (Dette er strengt tatt bare et annet uttrykk for å «leve i synd»!!). Kristendommen i dag er fylt med kristne som søker sitt eget og lever for dem selv og er allikevel overbevist om at Gud ser på dem som bedre enn andre kristne, hovedsakelig på grunn av læreforskjeller, menighetsmønster eller «opplevelser». Dette viser hvilket enormt arbeide Satan har lykkes med i blant de kristne.

I 1. Joh. 6, 38 sier Herren at han kom til jorden for å:
1. fornekte sin egen menneskelige vilje (den han hadde fått da han kom til jorden som et menneske), og
2. for å gjøre sin Fars vilje, som et menneske.
På denne måten ble han vårt eksempel.

Gjennom Jesu jordiske liv; dvs. gjennom alle de 33 ½ årene han levde, fornektet han sin egen vilje og gjorde sin Fars vilje. Han fortalte tydelig sine disipler at de som ønsket å bli hans disipler måtte gå den samme veien. Han kom for å åpenbare syndens rot i våre liv – «å gjøre vår egen vilje»- og for å frigjøre oss fra den.

I mange årtusener tok vitenskapen feil når den trodde at jorda var universets sentrum. Det så slik ut for det menneskelige øye, fordi solen, månen og stjernene dreide rundt jorden hver 24 time. For 450 år siden var det en mann som turde å stille spørsmålstegn ved denne populære forestillingen. Han beviste at den var fullstendig gal og at jorden heller ikke var sentrum av solsystemet. Han fant ut at jorden roterte rundt sola. Så lenge som senteret var gal, ville alle hans vitenskapelige kalkuleringer også bli gale. Men med en gang man oppdager det rette sentrum, vil alle beregninger bli rette.

Det er på samme måte med oss hvis vi forblir «selvsentrerte» istedenfor «Gud-sentrert». Vår forståelse av Bibelen og Guds fullkomne vilje (våre beregninger og våre skritt), vil da bli gal. På samme måte som menneskene for 5000 år siden var overbevist om at de hadde rett (som vi så ovenfor), kan det hende at vi innbiller oss at vi har rett! Men vi tar egentlig 100% feil.

Det er dette vi ser blant mange «gode kristne» i dag. De har så mange forskjellige fortolkninger av den samme Bibelen. Hver av dem tror at deres egen fortolkning er rett og at alle de andre tar feil. De andre vil si at vi er forført. Hvorfor er det slik? Fordi de er sentrert feil.

Gud skapte mennesket for at det skulle bli sentrert i Ham og ikke i seg selv. Og når kristne har senteret galt, så vil forkynnelsen deres også bli feil. I grunnen er det bare 2 evangelier som blir forkynt i dag. Det er et menneskesentrert budskap, og et som har Gud som sentrum.

Det menneskesentrerte evangelium lover menneskene at Gud vil gi dem alt de trenger for å leve et komfortabelt liv og også gi dem en plass i himmelen når livet er slutt. De blir fortalt at Jesus tilgir dem syndene deres, helbreder sykdom, velsigner dem materialistisk, løser alle problemene osv. osv.

I et slikt menneskes liv vil selvet forbli levende og Gud går rundt en som en tjener, for å besvare alle bønner og gi ham det han måtte ønske!! Det eneste han har å gjøre er å «tro» og gjøre krav på enhver jordisk velsignelse i Jesu navn!!

Dette er et falskt evangelium fordi de ikke snakker om at en må angre og vende om seg fra sine synder.

Det var om anger og omvendelse døperen Johannes, Jesus, Paulus, Peter og alle de andre apostlene først forkynte. Nå er det om anger og omvendelse det ikke bli forkynt. Heller ikke til slutt!!

På den annen side vil det Gud-sentrerte evangelium påvirke et menneske til å omvende seg og angre. Omvendelse og anger betyr:
Å vende selvet fra å være i sentrum, fra å gjøre sin egen vilje, fra å gå på den veien man selv har valgt, fra å elske penger og de tingene som er i verden (kjødets lyst, øynenes lyst og stolte tanker over hva man er og har) osv. og deretter vende seg til Gud. Elske Han med hele hjertet og gjøre Han til sentrum i livet sitt og deretter gjøre Hans vilje osv.

Troen på Kristi død på korset kan gi en tilgivelse bare når en angrer og vender om. Da kan en motta den hellige ånds kraft slik at en daglig kan fornekte seg selv og leve et Gud-sentrert liv.

Det er dette evangeliet Jesus og apostlene forkynte.

Det falske evangelium gjør porten vid og veien bred (det blir lett å gå den fordi en ikke må fornekte sitt SELV eller må slutte med å søke egen vinning). Millioner går på møter hvor et slikt falskt «evangelium» blir forkynt. Det er mange som går inn gjennom denne porten og går på den veien og tror at den leder til livet. Men egentlig fører den til undergang. De som forkynner et slikt evangelium fryder seg og rapporterer om masse mennesker som «rakk hendene i været og tok bestemmelser for Kristus» på deres møter!! Men det er bare et bedrag. Selv om noen blir skikkelig omvendte på slike møter fordi de er oppriktige, så er det mange av disse «omvendte» som ender opp med å bli 2 ganger verre enn dem selv (Matt. 23,15), de er forført og ubevisst sin sanne tilstand.

Men det sanne evangelium gjør porten trang og veien smal. Men ikke smalere enn Jesus gjorde den, slik som noen superåndelige kulter gjør, men gjøre den akkurat slik som Jesus gjorde den. Det er få som finner denne veien til livet. Det er ikke mye en evangelist av et slikt budskap kan rapportere om og statistikken er heller ikke imponerende. Men det evangeliet leder menneskene til den Herre Jesus og til himmelen.

«Se til hvordan dere lytter. Den som er lydige mot det han hører, til han vil det bli gitt mer lys og forståelse. Men den som ikke er lydige mot det han hører, fra han skal det lys og den forståelse han tror at han har, bli tatt fra han» (omskrivning av Luk. 8,18).

Den som har øre, la han høre.