Det er mye Gud vil gjøre i vårt liv som ikke kan gjøres på en dag.

(Referat av tale av Zac Poonen holdt på Sola 17. juli 2002. Referent Odd Myrland.)

La oss lese i Luk 19. I vers 11-27 ser vi en lignelse som vi nok kjenner. Vi kommer tilbake til den.

I Matt 25:14-30 står det en lignelse som ligner på denne. Der var det ikke ti tjenere som hos Lukas, men tre. Men i lignelsen hos Matteus gav han ulikt beløp til hver tjener. Hos Lukas fikk hver av tjenerne det samme.

Disse to lignelsene handler om to forskjellige ting. I Matteus snakker Jesus om de nådegavene Gud har gitt oss, naturlige nådegaver og Åndens nådegaver. Med hensyn til disse nådegavene er vi ulike. Noen har fått store naturlige gaver, andre nesten ingenting: Penger, helse, tid og mye annet. Ingen av oss har det samme. Noen har mye penger, noen mindre. Noen har store evner, andre mindre. Gud venter mer av den som han har gitt fem enn den han har gitt én. Og den som hadde fem og fikk fem til, fikk samme lønn som den som hadde to og fikk to til.

Matt 25:20-23: «Da kom han fram som hadde fått de fem talenter. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du gav meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til! 21 Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! 22 Så kom han fram som hadde fått de to talenter, og sa: Herre, du gav meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til! 23 Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!»

Du ser kanskje en med nådegaver som gir større muligheter enn deg til å tjene Gud på bestemte måter. For eksempel har en enslig person mer tid enn en mor med mange barn. Det er ikke behov for å ønske at vi hadde de nådegavene og talentene som andre har. Det er Gud som bestemmer hvem som skal ha nådegavene. Hvis Gud har bestemt at vi bare skal ha en talent, skal vi være takknemlig for den, og da krever han bare en talent til. V. 21 og 23: Det gjelder å være trofast. Jeg må være trofast med en, to eller fem etter som Gud har gitt meg.

Hvis du ønsker deg det andre har, vil du ikke få gjort det Gud har bestemt for deg at du skal gjøre med dine gaver. For eksempel: Jo mer penger vi har, jo mer må vi gjøre Gud regnskap for på dommens dag.

Når vi forstår denne lignelse, har vi ikke mer plass for misunnelse mot dem som har mer enn oss. Det skal skape takknemlighet. Og det er heller ikke rom for stolthet. Har jeg mer enn en annen, kan jeg forstå at det er Gud som har gitt ham en og meg fem. Når du forstår denne lignelsen, forsvinner misunnelse og stolthet.

Men i Luk 19 er det annerledes. Her får hver av dem ett pund hver. Altså: Ser vi det på en annen måte, har alle fått det samme. På hvilket område har vi fått det samme? Det gjelder tiden, 24 timer i døgnet. Men det vi gjør i den tiden, er forskjellig. Noen mennesker kaster bort mye av sin tid. Noen er trofaste i hvordan de bruker tiden. Men alle får den samme tiden tildelt, innenfor et år for eksempel. En som hadde fått ett pund, hadde fått ti til (vers 16). En annen hadde vært mindre trofast, og hadde fått bare fem pund ut av det (vers 19). Da fikk han mindre lønn. – Det står ikke noe om de andre åtte, bortsett fra om den ene som ikke fikk noe ut av det.

Ikke alle bruker tiden på samme måte. Det er stort, særlig som ung, å forstå å bruke tiden til det gode, å forstå tidens verdi. Mange som kommer til livets slutt, angrer på tiden de har kastet bort. Det er godt å tenke grundig gjennom denne lignelse. Ikke alle troende vil få den samme lønn. Noen vil få mye, noen mindre, noen enda mindre.

Jesus forteller her om en som kastet bort hele livet. Det er også mulig. Man kan si: Jeg har fått syndenes forlatelse, og så slår man seg til ro med det og gjør ingenting.

I kristenhetens historie er det mange framstående eksempler på hva Gud kunne gjøre med en mann. De gav seg selv fullstendig til Guds vilje med livet sitt, de var grepet og levde helt for Gud fra ungdommen av. Det er lett å komme inn i et mønster der man går på møter, hører på taler og synger sanger – uten at Gud får gjort mye med vårt liv.

Legg merke igjen: Hver av tjenerne fikk ett pund. Alle i Kristi legeme har fått en tilmålt tid der det er Guds vilje at det skal skje noe i vårt liv. Det er stort å forstå som ungdom at Gud har en plan med livet, og ikke kaste bort noe tid. Utnytt hver dag, hvert år, til å fullføre Guds plan med livet ditt.

Det er mye Gud vil gjøre i vårt liv som ikke kan gjøres på en dag.

Jesus vokste opp som et lite barn. Han ble gjort lik sine brødre i alle ting. Han var akkurat som de andre barna som ble født i Israel. Han vokste opp i Nasaret slik som de andre. Men som 12-åring kjente han Skriften bedre enn alle de skriftlærde i Israel. Han kom ikke fra himmelen med den kunnskapen i hodet som en baby. Hva vet et nyfødt barn om Bibelen? Ingenting. Det visste ikke Jesus heller. Han vokste i visdom, sier Bibelen. Han hørte på Faderen.

De hadde nok ikke Bibelen hjemme den gangen. En slik Bibel vi har, har bare vært tilgjengelig i 4-500 år. Man måtte følge ekstra godt med i synagogen for å høre Guds ord. Jesus må ha vært utrolig oppmerksom i synagogen. Men det var mulig for ham å kjenne Bibelen som tolvåring, da er det mulig for andre også.

Mange sier at de vi bli som Jesus, men de tar det ikke alvorlig med å studere Guds ord. Å bli lik Jesus, blir noe åndelig svevende. Det første vi leser om Jesus i Guds ord, er at han kjente Skriften som tolvåring. Hvis jeg ikke har en lengsel etter å kjenne Guds ord og lære det raskt, har jeg ikke noe egentlig ønske om å være lik Jesus.

Jesus hadde den samme tiden til rådighet som andre gutter i Nasaret. Det var ett pund til hver. Men Jesus brukte denne tiden til å få skikkelig kjennskap til Guds ord. De andre kastet tiden bort.

Jeg tror ikke at Jesus leste i Bibelen hele tiden. Han lekte nok også. Men innimellom alt det andre han gjorde som en liten gutt, var han dypt opptatt av å lære Guds ord å kjenne.

Årene har lært meg at jo bedre vi kjenner Skriften, jo bedre kan vi forstå Guds tanker og veier. Jes 55:8-9: «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. 9 For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.»

Det betyr at min naturlige måte å tenke på er så forskjellig fra Guds tenkemåte som himmelen er høyere enn jorden. Vi har alle problemer her på jorden. Når jeg står overfor et problem, kan jeg tenke ut måter å løse problemet på. Men Guds måte kan være helt annerledes. Hvis jeg ikke kjenner Guds ord, kjenner jeg ikke Guds tanker. Jeg kan være en god mann, men jeg gjør det ikke på Guds måte.

Jeg kan leve livet slik, dag etter dag. Jeg kan være tilfreds med ikke å skade noen og ha levd et godt liv. Men kanskje det bare blir to pund ut av det ene pundet i stedet for ti. Det er godt. Men tenk om Gud sier til deg: Du kunne ha klart ti pund med ditt liv, hvis du hadde tatt litt mer alvorlig med å leve for Gud, å lese Guds ord, forstå mine veier, oppgi unødvendige ting i livet ditt. Hvordan vil du føle det? Du går ikke fortapt. Men du vil angre det.

Tiden er utrolig viktig! Det er den ene tingen Gud ikke kan gi oss tilbake når vi mister den. Hvis vi taper 10.000 kroner i en forretning, kan Gud gi det tilbake siden. Men hvis jeg har kastet bort et år av mitt liv, kan jeg aldri få det året tilbake. Tenk på år 2001. Har du kastet det året bort, kan ikke en gang Gud gi det året tilbake.

Blir jeg syk, kan Gud gi helsen tilbake. Penger kan jeg få igjen. Job mistet ti barn, men fikk ti nye barn [Job 42:13]. Men når tiden er gått, er den borte. Nå er til og med halvdelen av 2002 borte. Men vi har, kanskje, resten av 2002 igjen. Gud har kalt oss til å være trofaste.

Mange av oss er trofaste i å unngå synd. Vi gjør ikke ondt mot noen. Vi holder oss borte fra urene og syndige ting. Men mange som er trofaste i det, er lite trofaste i bruk av tiden. Det er ikke bare i å bruke Guds ord.

Ef 5:15: «Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise». Hvordan kan jeg vandre som en vis og ikke en uvis mann i denne verden? Vers 16: «så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde.» Dagene er onde. Verdensånden prøver å gjøre meg lat og sløv. Jeg må kjempe mot den ånden. Jeg vil utnytte tiden best mulig. Jeg må ikke tillate at tiden blir kastet bort.

V. 17: «Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje!» Gud har noe bestemt som skal fullføres i meg før jeg forlater denne verden. Denne sannheten må gripe oss helt fra vi blir omvendt. Det er herlig hvis du blir grepet av dette veldig ung.

Jeg ble grepet av dette som 21-åring da jeg ble døpt. Jeg visste ikke da hva Gud ville gjøre med mitt liv. Jeg kjente ikke Guds ord. Men en sannhet grep mitt hjerte da jeg var 21 år: Gud hadde en plan for mitt liv. Jeg sa: «Herre, jeg vil fullføre den planen, samme hva det koster.» Det første Gud gjorde de neste seks årene, var at han begynte å lære meg sitt ord. Nå forstår jeg at det var på den måten jeg lærte hans veier. Bli grepet av at Gud vil fullføre en plan i ditt liv.

Salme 90:12: «Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!» Vi skal ikke telle år, men telle dager. Hver dag har Gud noe for meg. Han har noe han skal gjøre i meg og gjennom meg. Hver dag vil han gjøre meg litt mer lik Jesus, litt mer til velsignelse for andre. Vi må lære å be denne bønnen: «Lær meg å telle mine dager, slik at når jeg kommer til livets slutt, kan jeg komme fram for deg med et hjerte som har lært visdom.» Det er en god bønn å be.

Hvilket budskap kommer til oss i Bibelens første kapitel? 1Mos 1:2: «Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene.» Det er et bilde på vårt liv som uomvendte, i Adam. Men i slutten av kapitlet, har Gud gjort et arbeid på denne jorden. Alt er forandret. Akkurat dette vil Gud gjøre i mitt liv også, slik som i vers 31: «Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble aften og det ble morgen, sjette dagen.» Det er budskapet i Bibelens første kapittel.
Hvordan skjedde det? Hver dag sa Gud noe, og det skjedde. Første, andre, tredje dag osv. Hvis det hadde vært en dag da ingenting skjedde, ville vi ikke ha kommet til vers 31. Slik er Guds vilje også for vårt liv: Hver dag skal noe skapes i oss.

2Kor 4:16: «Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag.» Legene sier at hver dag forfaller kroppen. Vi blir svakere og går mot graven. Men vårt indre menneske skal bli fornyet dag for dag. Det går ikke automatisk. At det ytre går til grunne, skjer automatisk. Men for at det indre skal bli fornyet, må jeg gjøre noe. Derfor sier Jesus at jeg må ta opp mitt kors hver dag [Luk 9:23]. Når jeg begynner dagen, må jeg tenke: Det er en ny dag hvor jeg må dø med Jesus. Jeg døde i går . Jeg vet ikke hvilke muligheter Gud gir, men jeg må dø. Og velger jeg den veien, har Gud kunnet gjøre noe i meg den dagen. Det er herlig å få se denne veien når vi er unge, å ikke miste en eneste dag på denne dødens vei. På samme måte som de seks dagene i første Mosebok. Det indre mennesket skal fornyes hver dag.

Ordspr 8:34: «Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper.»

Gud vil tale også til meg hver dag, slik han gjorde under skapelsen. Derfor sier Gud at vi er salige når vi venter på hans ord. Gjør jeg dette, kan jeg få ti pund ut av det ene. Gjør jeg det ikke, kan jeg leve et godt, men et lite nyttig liv. Det er mange gode troende mennesker i verden som ikke er nyttige for Gud. De skader ingen, de kommer på alle møter, de ber og synger og hører på og går hjem. På slutten av livet er det nesten som de ikke har levd. Gud har ikke fått gjort det han ville gjøre. De var fornøyd med ikke å skade noen. Gud ville at de skulle gjort noe, blitt mye mer lik Jesus ved å ta opp sitt kors hver dag.

Ingen blir fylt med Ånden automatisk. Jesus sier: «…hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.» (Luk 11:13) De som lengter etter at deres liv skal bety noe for Gud, ber om Den Hellige Ånd. De som lengter etter at Åndens ild må brenne mer og mer i dem. Må Gud hjelpe oss til å søke ham på denne måten.