Anklagens og fordømmelsens tjeneste er Satans tjeneste. Denne skal vi ikke ha noen del i. Vår Herre er stikk motsatt. Jesus har en fulltids tjeneste med forbønn og frelse.

Gud sendte ikke Sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham (Joh. 3, 17). Årsaken til at vår Herre Jesus er i stand til å frelse oss fullkomment, er fordi han alltid lever for å gå i forbønn for oss (Heb. 7, 25).

Anklagens og fordømmelsens tjeneste er Satans tjeneste. Denne skal vi ikke ha noen del i. Vår Herre er stikk motsatt. Han har en fulltids tjeneste med forbønn og frelse. Det er denne tjeneste også vi skal ha.

Gud har gitt oss til Jesus som Hans brud og Hans «medhjelper» i denne tjensten. Vi skal være medarbeidere med Jesus i forbønnens tjeneste. Slik vår himmelske Far sendte Jesus til verden – ikke for å fordømme, dømme og anklage verden, men å frelse den – på samme måte har Han sendt oss til verden, ikke for å fordømme, dømme eller anklage andre, men for å frelse dem (Joh. 20, 21).

Derfor kan vi bare være effektive instrumenter i Guds hånd i Hans arbeid i verden i dag, dersom vi blir kvitt «anklageånden» (Satans ånd) fullstendig fra vårt liv, og erstatter den med «forbønnens ånd» (Kristi ånd).

Forbønnens ånd er noe enhver av oss må ta alvorlig. Det er ikke noen annen måte vi kan overvinne Satan på i menigheten. Vår Herre har sagt, ikke bare at vi skal tilgi dem som forfølger oss, men at vi skal be for dem (Mat. 5, 44). Hvis vi bare tilgir dem, men ikke ber for dem, kan anklageånden igjen komme inn i vårt liv. La oss begynne å takke for hverandre, for det er her all sann forbønn begynner. «Dere ble kalt i ett legeme – vær takknemlige (for hverandre)». Kol. 3, 15 (eng. ov.)

I brevene til Paulus ser vi at han hadde denne vanen. Stadig begynte han sine brev med å takke Gud for de kristne – i Rom, Korint, Efesus, Fillipi, Kollosæe, Tessalonika, og også for Timoteus og Filemon (Rom. 1,8; 1. Kor. 1,4; Ef. 1,15 og 16; Fil. 1,3; Kol. 1,3; 1. Tess. 1,2; 2. Tess. 1,3; 2. Tim. 1,3; Filemon 4).

Uten tvil var det mange feil i alle disse kristne som en gudfryktig mann som Paulus kunne se med letthet, men han avslo å spille på lag med Anklageren ved å anklage dem. Gud hadde sendt ham for å hjelpe dem og frelse dem, ikke for å anklage dem og fordømme dem.

Selv da han skrev til korinterne, som hadde slike alvorlige problemer i blant seg, begynte Paulus med å takke Gud for det gode han kunne se, selv i dem. Det var først etter at han hadde sagt det, at han irrettesatte dem. Kanskje det var derfor de kristne i Korint lød formaningen fra Paulus så raskt (2. Kor. 7,8-9). Kanskje det er derfor andre ikke tar imot våre korreksjoner og formaninger – fordi vi aldri har gitt uttrykk for at vi setter pris på det gode vi har sett i dem!

Dere som er foreldre, tenk over dette: Har dere ikke vært raskere med å bruke pekefingeren mot de feil dere ser hos barna, enn å verdsette det gode dere ser hos dem? Har dere noen gang sagt oppmuntrende ord eller rosende ord til deres barn? Har du noensinne knelt ned sammen med dem og takket Gud for dem?

Dersom du har kritisert, men ikke gitt ros, er det ikke overraskende at dine barn ikke har blitt noe bedre!! Hvorfor ikke prøve en annen – en mer guddommelig – metode? Når du skifter holdning, vil du også oppdage at ditt barn endrer seg. Prøv det ut, og se om det ikke virker.

Vi som er troende bør også stille oss selv dette spørsmålet: Er det virkelig sant at Satan fortsetter med å fortelle oss at det ikke er noenting godt i det hele tatt blant disse andre troende som vi har anklaget i så mange år??

Må Gud gi at vi, i samme grad som anklager, klager og baksnakking har funnet plass i våre tanker og vårt hjerte i fortiden, nå vil bli tilsvarende fylt – og i enda større grad – med en takknemlig ånd for hverandre – en forbønnens ånd.

På denne måten vil ikke fienden finne noe mer plass i vårt liv. Anklageren og hans ånder vil bli beseiret og drevet ut av forbønnens ånd. Vil du være radikal og oppgi vanen med å anklage andre nå – en gang for alle – og erstatte den med forbønnens ånd? Må Herren hjelpe deg til å gjøre det!

Artikkelen er en oversettelse av Word for the Week fra Christian Fellowship Centre, Bangalore, 26. september 2004.